Historien som brakte Donald inn i den norske språkstriden

Andeby Online > Nyhende > Historien som brakte Donald inn i den norske språkstriden

Da Donald Duck & Co i april 1963 - en utgivelse som nylig hadde 40-årsjubileum - for første gang kom i norske og endog enkelte utenlandske, mediers søkelys var det høyst utilsiktet. Det var et nynorsktalende folk som Donald Duck og hans tre nevøer møtte dypt nede i en tåkefylt dal langt oppe i Andesfjellene, i Barks-klassikeren "Eggemysteriet" som var årsaken.

Onsdag 17. april 1963 fant Donald Duck & Co nr. 16/1963 veien til de norske bladhyllene. Dette bladet inneholdt blant annet 4. del av historien "Eggemysteriet". Denne delen tar til idet Donald og hans tre nevøer er i ferd med å klatre ned til en firkantet by som ligger godt skjult i bunnen av en tåkefylt dal, langt oppe i Perus del av Andesfjellene. Ekspedisjonen er utsendt og utrustet av Andeby Museum, hvor Donald for anledningen har jobb som 4. assisterende vaktmester. Foranledningen er at Donald er klumsete da han skal tørke støv av noen gamle firkantede "steiner" og oppdager at den han mister i gulvet knuser som et egg. I det Donald og guttene er kommet ned til den firkantede byen får de se en munter innfødt som i det hele ser en smule firkantet og pussig ut. Den innfødte synger "På Vossevangen der vil eg bu…" idet han vandrer i vei. Etter hvert finner våre venner ut at de innfødte snakker "nynorsk".

Den norske språkstriden var på den tiden på sitt heftigste, og det skulle ikke mye til for å skape stort rabalder. Den som uttalte seg om språk eller tok seg språklige friheter kunne raskt bli tillagt standpunkter og holdninger han ikke nødvendigvis hadde ? så når Donald Duck & Co lot et tilsynelatende primitivt og isolert folk langt inne i Andesfjellene snakke "nynorsk", så ble det av mange umiddelbart oppfattet som et klart innlegg i språkdebatten fra Donald Duck & Cos side.

Fra nynorskhold ble denne bruken av nynorsk av mange oppfattet som en latterliggjøring av "målrørsla" ? en oppfatning som antakelig ble veldig forsterket av at den aktuelle "nynorsken" dels var preget av dårlig grammatikk, og at den dessuten fremsto i en temmelig gebrokken og gammelmodig variant som mer liknet en russerevy-nynorsk-parodi enn et seriøst alternativt språk.

Det hele gikk så langt som at flere kommunale biblioteker, blant annet i Oslo, valgte å la være å legge ut Donald Duck & Co. nr. 16 og 17/1963 (4. og 5. del av historien) inntil videre, "…slik at saken kunne bli nærmere vurdert". Donald Duck & Co ble også klaget inn for DRUFT (Det Rådgivende Utvalg For Tegneserier). Etter en tid sendte DRUFT ut en pressemelding hvor det het: "Etter gjennomlesning og diskusjoner er det rådgivende utvalg for tegneserier kommet til at episodene ikke kan sies å være diskriminerende for noen norsk språkgruppe". DRUFT poengterte likevel at "nynorsken" var full av feil, med en blanding av gamle og nye former. Med dette ebbet denne episoden av den norske språkstriden ut. For "Eggemysteriet" kom den spesielle rammen omkring første utgivelsen til å gjøre den til en helt spesiell Donald-klassiker blant norske lesere. Flere nyere undersøkelser har da også vist at "Eggemysteriet" er den klart mest populære Barks-klassikeren blant norske Donald-fans.

<b class="gul">Vossamål, ikke nynorsk</b>
Å si at folket i Gufseplassen, som den skjulte firkantbyen i Andesfjellene heter i den norske utgaven av "Eggemysteriet", snakker nynorsk er strengt tatt ikke riktig. Det språket de snakker da Donald og nevøene dukker opp i Gufseplassen hadde de lært av en vossing – professoren Tron Dreyerdal som var på besøk i Gufseplassen fra 1863 til 1868. Så det er nok riktigere å si at de snakker et slags Vossamål, og det kan godt være dette oversetteren Vivi Aagaard forsøkte å illustrere med de gammelmodige formene.


<b class="gul">Språkbruken – en genial vri fra Barks side</b>
Å tillegge folket i Gufseplassen en helt uvanlig språkdrakt er ikke noe påfunn fra Donald Duck & Cos side. I den amerikanske originalen "Lost in the Andes" fra 1949, snakker folket i "Plain Awful" en svært bred sørstatsdialekt som de har lært av "Professah Rhutt Betlah, frum th' Bummin'ham School of English", og mens de i den norske utgaven synger "På Vossevangen", synger de i originalen sørstatshymnen "Dixie". Professorens opprinnelige navn er for øvrig inspirert av navnet Rhett Butler fra filmklassikeren "Tatt av vinden". I sammenlikning med Barks tidligere produksjon er både språket og gjestfriheten en overraskende og genial vri. Inntil da hadde "innfødte" oftest tatt Donald og guttene til fange med den følge at de ble nødt til å rømme ved hjelp av guttenes list.

En teori om "Eggemysteriets" opprinnelse er forøvrig at Barks var inspirert av en aldri fullført tegnefilm som det ble jobbet med mens han jobbet hos Disney under krigen. I denne filmen, "The Square World", skulle alt være firkantet eller skulle bli det, fordi alt da ville bli så mye enklere. Kunnskap om Andes-landskapet og lokale klestradisjoner og skikker hentet Barks, som så ofte ellers, fra National Geographic Magazine ? særlig lot hans seg inspirere av artikler om Inkaenes tapte sivilisasjon.

<b class="gul">Ikke nynorsk i 2. utgaven</b>
I 1974 ble "Eggemysteriet" for andre gang utgitt på norsk, da i kjempeboken "Jeg Donald Duck" som fra et donaldistisk synspunkt er en fryktelig utgivelse ? ikke minst for "Eggemysteriets" del. Ikke bare er historiene ombrutt og rutene redusert i størrelse, men "Eggemysteriet" er i tillegg kuttet ned fra 251 ruter i originalversjonen til 209 ruter. I denne utgaven ble det faktisk snakket bokmål i Gufseplassen ? det språket hadde folket i Gufseplassen lært av en ikke navngitt professor fra Andeby, og hymnen "På Vossevangen" er byttet ut med en slags hymne til Andeby.

Mens det har vært sagt og skrevet ganske så mye om nynorskbruken i 1963-utgaven av "Eggemysteriet" har denne språklige helomvendingen vagt minimal oppsikt. Foruten at oversetterne av 1974-utgaven nok verken hadde noe ønske om - eller interesse av å utløse noen ny språkstrid, kan det også pekes på flere andre mulige årsaker til den "språklige snuoperasjonen". Oversettelsene i Hjemmet-utgivelser ble tidligere gjort med varierende samvittighet, og ikke alltid med god kontinuitet og tilstrekkelig grundig research. Det gjør dessverre at navn på historier, personer etc. kan variere fra utgave til utgave. I dette spesielle tilfellet er det dessuten sannsynlig at den engelskspråklige originalteksten forelå fra italienerne (Jeg-bøkene var et italiensk prosjekt), sammen med trykkfilmene og at alt ble oversatt på nytt. Donaldismen fantes ennå ikke og der var ingen "purister" som forventet at den første oversettelsen skulle gjentas. Dessuten var flere av historiene ikke tidligere utgitt i Norge, så det måtte følge med noe å oversette fra i alle fall. Oversetterne kan også ha sett til danske og svenske oversettelser hvor det firkantede folket snakket henholdsvis riksdansk og rikssvensk.

I de fire senere utgavene brukes det nynorsk i samtlige, men språkfeilene fra 1963 er etter hvert blitt rettet opp.

<b class="gul">Fortsettelsen</b>
I forbindelse med 3-utgaven av "Eggemysteriet" i et bilag til Donald Duck & Co nr. 15/1990 ble det kunngjort at det fra det påfølgende nummeret av Donald Duck & Co ville bli utgitt en fortsettelse av "Eggemysteriet". Denne fortset­telsen over fire deler (nr. 16-19/1990) heter "Tilbake til Gufseplassen" og var den aller første lange historien av den nå velkjente Disney-tegneren Don Rosa (født 1951), som ble utgitt på norsk. Don Rosa selv har senere forklart at utgiveren hans på den tiden, det amerikanske forlaget Gladstone, trengte en historie der også Onkel Skrue besøkte Gufseplassen ettersom Barks hadde laget en litografi som viste hans tilstedeværelse der. I "Tilbake til Gufseplassen" viser Don Rosa at i tiden som har gått siden Donalds og guttenes forrige besøk har folket på Gufseplassen kopiert Donalds språk og endog klesdrakt (sistnevnte riktignok i en firkantet utgave), slik de før hadde kopiert Tron Dreyerdals språk. I stedet for "På Vossevangen" synger de nå "Deinse, deinse dokka mi", en sang de lærte av Ole, Dole og Doffen mot slutten av deres første besøk på Gufseplassen.

Den eneste loven på Gufseplassen er den som forbyr folk å lage runde ting. Straffen for overtredelse av denne loven er svært streng ? livstidsarbeid i et steinbrudd. Mens Ole, Dole og Doffen under sitt første besøk så vidt unngår denne straffen for å ha blåst runde tyggegummibobler, er det Onkel Skrue som i "Tilbake til Gufseplassen" havner i store problemer fordi han viser frem sin første mynt – hans store inspirasjonskilde.

I denne fortsettelsen dukker også Onkel Skrues rival Gullbrand Gråstein opp, begge multi-milliardærene har som mål å sikre seg rett til å eksportere firkantegg fra Gufseplassen til den store verden. Folket på Gufseplassen lar seg imidlertid ikke imponere særlig av penger, og det hele ender med at både Onkel Skrue og Gulbrand Gråstein forlater Gufseplassen med uforrettet sak. Folket på Gufseplassen, som igjen har hatt besøk utenfra, er nå inspirert av Onkel Skrue og Gulbrand Gråstein i klesveien.

Siden utgivelsen av "Tilbake til Gufseplassen" i 1990 har Don Rosas berømthet og popularitet steget sterkt i Norge. Blant norske Donald-fans er han i dag den, uten sammenlikning, mest populære av de fremdeles aktive Disney-tegnerne, og blir av mange ansett som Carl Barks arvtaker. "Tilbake til Gufseplassen" fremstår således, i hvert fall i norsk sammenheng, ikke bare som fortsettelsen av "Eggemysteriet", men også som begynnelsen på fortsettelsen av hele Barks fantastiske skaperverk.

Av [???], lagt til sundag 18. mai 2003

Tilbake til nyheitsoversikta ...

NM i Donald arrangerast av nettstaden Kvakk.no ved Kristin K. Arnesen, Kristin Cecilia Saue Romundset, Øystein Skartsæterhagen og Olaf Moriarty Solstrand.
Dersom du mot formodning skulle finne bilete av Disney-figurar på sidene er desse © DISNEY og brukt anten med løyve eller i samsvar med norsk åndsverkslov.