Andeby Online > Nyhende > Donald Duck & Co 38/2006
Nummer 38 er et spennende blad. Feiringen av Lille Hjelpers femtiårsdag er i gang, og vi får se ham operere helt uten Petter. Og vi får vite at nabo Jensen har en nevø som er hakkespett, og at Donald og Jensen er å betrakte som vanlige folk (dvs. det er det de ikke greier å være) og ikke dyr, i en historie med litt annerledes narratologi. Småartige greier. Dette bladet står seg.
**Forsida**
Historiekode: D 22600
Ole, Dole og Doffen fjernstyrer et lekefly med Lille Hjelper oppi. Reklame for ukas ekstra, den første historien og for Lille Hjelpers jubileum.
**Innholdssida**
Som vanlig ryddig og oversiktlig, med reklame for ukas ekstra og ukas premie.
**Donald** **Duck:** **Når** **plikten** **kaller**
Manus: Terry Laban
Tegninger: Vicar
Historiekode: D 2003-213
Antall sider: 12
Donald er som vanlig i svart humør, og det skal ikke mye til for å hisse ham opp. Dette er en kjent sak for alle, og selveste Hæren kommer for å nyttiggjøre seg det voldsomme temperamentet. Tenk så mye strøm en rasende and kan forsyne byen med. Donald kobles til en generator og for en umulig oppgave som skal framkalle sinne. Og Donald blir sint, veldig sint. Så sint at det går helt galt.
Variant over et klassisk tema. Fint å se at Vicar holder koken. Ikke så veldig spennende slutt, men en ok åpning på bladet.
**Tema**
Om Lille Hjelper som er femti år i år. Det kunne kanskje vært litt mer informasjon, men vi får basisinnsikt i figuren. Det opplyses at han er årets andre femtiårsjubilant i Andeby, og det kunne vel vært opplyst om hvem den andre er, for det er det vel ikke alle som vet.
**Lille** **Hjelper:** **Minispilleren**
Manus: Janet Gilbert
Tegninger: Nunez
Historiekode: D 2005-163
Antall sider: 4
Ole, Dole og Doffen kommer til kort mot Bernt Braute i dataspill. Men Lille Hjelper er en kløpper til denslags. Kan Bernt stå seg mot ham? Og hvorfor er han så god?
Grei historie med jubilanten. Det spesielle her er at han er med i en historie der ikke Petter Smart er med. Det tror jeg aldri at jeg har sett før, og i så fall er det historisk. Det er tydelig at Lille Hjelper er ute og går på egen hånd; skjønt han er vel smart nok til å klare seg. Merkelig slutt. Jeg er usikker på om den er ironisk eller ikke.
**Latterkrampe**
Greie vitser. Ukas vits og den om Anne Lise er kanskje i sterkeste laget for småbarn. Men de ser vel mest på bildene...
**Klassisk** **avisstripe**
Manus: Bob Karp
Tegninger: Al Taliaferro
Historiekode: YD 51-02-14
Antall sider: 0.25
Donald og Ole (?) skal på besøk til Dolly. Hun er ikke hjemme, og har skrevet en unødvendig lang forklaring på døra. Kanskje ikke så veldig sannsynlig, og ikke veldig morsomt heller.
**Donald** **Duck:** **Fra** **naboens** **liv**
Manus: Kari Korhonen
Tegninger: Kari Korhonen
Historiekode: D 2005-053
Antall sider: 10
Donald har lovet hakkespettene Ole, Dole og Doffen å hjelpe til med å filme grevlinger i skogen. Utenfor huset kommer han imidlertid i krangel med nabo Jensen. Det viser seg at han har en nevø som også er hakkespett, og er i samme ærend. Ut i skogen bærer det, mann mot mann. Men onklene er mer opptatt av å krangle enn å legge til rette for filmingen, og grevlingene stikker av. Men når det blir kjent at de to kamphanenes nevøer har samarbeidet, blir det fort forsoning, men det er kime til nye konflikter.
Her står vi ved ukas virkelige historiske øyeblikk. For det første har nabo Jensen en nevø, og for det andre er han hakkespett. Det er vel litt av en nyhet. Han tilhører naturlig nok en annen divisjon, for ellers hadde han vel bodd hjemme. Hvis man skal ta alle historier like alvorlig, så er vel dette noe å bite seg merke i, en enkelthistorie til tross. Historiens suksess ligger imidlertid i et annet forhold, nemlig sammenligningen mellom folk (?) og dyr. Den vinnende filmen handler nemlig ikke om grevlinger, men om hvordan Donald og Jensen krangler og oppfører seg som (andre) dyr. Dette får vi vite fra starten av, da det gjennom hele historien kommer enkeltbilder fra den ferdige filmen, med fine rammer i kantene for leseren. Historien støtter seg på teorien om at visse ender og hunder er å betrakte som vanlige folk, og ikke som dyr. Det er bevisst utelatt benevnelse på Donald og Jensen, de er bare omtalt som naboer. Interessant historie, om ikke tegningene var all verden.
**Hodepine**
De vanlige oppgavene, greit nok. Og fine premier.
**Krimgåte**
Manus: Wiktor Ericsson
Tegninger: Miguel
Historiekode: D 2004-173
Antall sider: 1
Hvem raner damens veske mens hun (og Mikke og Langbein) er på kino? Svaret er vel nokså åpenbart.
**Langbein:** **Den** **perfekte** **vert**
Manus: Sarah Kinney
Tegninger: David
Historiekode: D 2005-226
Antall sider: 7
Mikke og Langbein er gode venner, men som venner flest er det grenser for hvor lenge de kan være sammen uten å krangle litt. Da Mikkes hus blir invadert av maur, må han flytte inn hos Langbein for to døgn. Det er to høyst ulike vesener som prøver å holde ut med hverandre. Så da Langbein omsider finner maur i sitt hus, er det best å ikke gjennomføre prosjektet en gang til.
Så er det bevist at Mikke og Langbein ikke holder ut med hverandre lenge om gangen. Vi har vel alle stundom lurt på hvorfor de egentlig henger sammen, motsetninger som de er. Det får vi (heldigvis?) ikke svar på her, men det er spennende nok. Fin ide, middels tegninger.
**Kvakktuelt**
Nytt om film og dataspill, samt unyttige dingser. Smågøy, men det har jo ikke mye med Disney å gjøre.
**Onkel** **Skrue:** **Julius** **Pecunius'** **laurbærkrans**
Manus: Jan Kruse
Tegninger: Bas Heymans
Historiekode: H 23176
Antall sider: 15
Onkel Skrue tar imot en eiendom i Roma som betaling for uoppgjort gjeld. Blant husets innbo er det ikke så mye å skryte av, ikke før harnisket til keiser Julius kommer til syne. Det er verdt en formue, men atskillig mer hvis man kunne finne den tilhørende laurbærkransen. Onkel Skrue har fire nevøer i billig drift, men de mangler flaks. Derfor tilkalles fetter Anton, som innretter seg makelig mens han venter på resultatet av sitt nærvær. Indirekte viser han vei til den gamle keiserens palass. Under jorda løses tre av de store mysteriene i Romas historie; den syvende høyden, keiserens palass og mysteriet om hvorfor han ble så gavmild.
En riktig festlig historie med et godt plot. Handlingen er ikke så veldig forutsigbar (vi skjønner jo at palasset og kransen blir funnet, men...), og det er en fin dose spenning. Det er vel ikke så vanlig at Kruse og Heymans lager så lange historier, men det fungerer bra, og de fortjener virkelig å avslutte bladet, som har lett for å ende kjedelig. Jeg har begynt å like denne tegenstilen litt, i passende doser. Anton siterer for øvrig fra Jesu bergpreken (Matt. 7.7), men har andre normer. Sånt småplukk er interessant.
**Premieoppgave**
Jeg vet ikke hva bladets lesere mener om at de kan vinne en klassisk gitar, men jeg hadde nå blitt ganske lykkelig. Det er bare det at denne gangen er oppgaven faktisk temmelig vanskelig. Jeg greier den simpelthen ikke!
**Neste** **uke**
Et Lille Hjelper-jubileum uten dens skaper blir litt stusselig. Og neste uke får vi det vi venter på, for da fortsetter feiringen med den aller første historien. En feiring over to uker er også sjelden kost, kan vi vente oss det senere også? Det viser i alle fall at figuren blir tatt på alvor, og det er bra! Den har reddet situasjonen mange ganger. Ukas ekstra blir en lysende øgle, det er vel artig nok (?) Ingen ekstra side om denne ukas ekstra, slik det er vanlig, men det er kanskje ikke så mye å si om en enmannstennis. Jeg venter på at den skal ryke snart. Ballen er nemlig tung, og snora tynn. Ikke veldig imponerende.
Av Lars Martin Bødal, lagt til fredag 22. september 2006
Tilbake til nyheitsoversikta ...
Andeby Online er drive av Olaf Moriarty Solstrand. Alle bilete av Disney-figurar på sidene er © DISNEY og brukt i samsvar med norsk åndsverkslov.
