Andeby Online > Nyhende > Donald Pocket 311: Krympegassen
Nå kom endelig denne omtalen ut også. Ikke en pocketbok til å rope hurra for, men det fins et par bra historier her.
<b>Mikke og Donald
På vei til paradis (D 2006-001)
Manus: Mark & Laura Shaw
Tegninger: Fecchi
Sidetall:2+1+1+1+1+1+1+1+2</b>
Donald og Mikke med familie og venner skal på tur til Kokosøyene.
Dette er en sånn historie som skal knytte alle historiene i bladet sammen(en rammehistorie som det heter på fagspråket). Det går egentlig ikke an å vurdere denne historien så jeg vil ikke eng gang prøve. Det som er interessant er at den ser ut til å fortsette i pocketbok 312, noe som får meg til å tenke på hvor utrolig seint ute jeg er(313 er jo allerede i salg).
<b>Onkel Skrue
Krympegassen (D 2004-339)
Manus: Mark & Laura Shaw
Tegninger: Fecchi
Sidetall: 29</b>
Skrue skal nå en veldig viktig auksjon og blir flydd over Stillehavet av Donald. Plutselig dukker det opp uværskyer, det blir turbulens og Skrue mister lykkeskillingen på ei vulkansk øy. Han hopper etter(i fallskjerm altså) og prøver å finne mynten. Ved et uhell detter han ned i en vulkansk sprekk og puster inn en spesiell damp som gjør ham bitteliten. Han oppdager også en hel by med mikroskopiske mennesker.
Dette var en helt grei historie. For det første var handlingen ganske original, og ikke helt forutsigbar. Det er også mange morsomme øyeblikk, spesielt når Donald går rundt og ødelegger for øyboerne og til slutt blir skremt av Skrue. Det som irriterte meg litt var hvor sentralt det var at lykkertiøringen var lykkebringende. Vi ivrige Donald-lesere «vet» jo at den utelukkende har gitt ham inspirasjon. Nei alvorlig talt, det gjør ikke så mye. Jeg skulle bare ønske det var litt mer samsvar mellom forfatterne når det gjaldt slike ting.
<b>Mikke Mus
Den lille elefanten (D 2004-257)
Manus: Pat & Carol McGreal
Tegninger: Xavi
Sidetall: 32</b>
Mikke og Langbein blir ved et uhell, forlatt ute i den afrikanske villmarken. Der oppdager de en liten elefant som har blitt forlatt av foreldrene. Mikke og Langbein bestemmer seg for å finne foreldrene.
Ikke helt lovende premiss etter min mening, men det er kanskje bare meg. Resultatet ble likevel greit nok. Historien har en del morsomme øyeblikk, der ting stort sett går ut over Mikke. Jeg har sagt det før og jeg sier igjen at denne typen humor er mer passende for Donald, og at Mikke bør brukes til mer "seriøse" roller. En gang i blant er selvfølgelig greit nok, men nå som det bare er en Mikke-historie i hver pocket-bok synes jeg dette er litt sløsing av Mikke. Men tilbake til historien: En ting som trekker opp (etter min mening i alle fall) er samtalene mellom Mikke og Langbein. Det er litt uvanlig at vi får høre så mye tørrprat mellom dem. Det fårdem til å virke mer virkelige. Jeg var ikke like begeistret for menneskeliggjøringa av elefanten. Av dyrene i Donald så er det vel bare Pluto som blir framstilt så mye som et menneske (Bolivar for eksempel virker ikke så intelligent), og jeg synes ikke det passer noen andre dyr. Litt under gjennomsnittet, og jeg skylder blant annet på Mikke, som jeg synes passer bedre i andre roller.
<b>Donald Duck
Tvungen sparing (I-2600-1)
Manus: Stefania Lepera
Tegninger: Roberto Vian
Sidetall: 23</b>
Skrue skal lære Donald å spare, og etterhvert blir Donald så ekstrem til å spare at det neste blir helsefarlig.
Veldig festlig og ganske original historie. Det er spesielt morsomt med alle disse måtene som Donald sparer på. Dessuten likte jeg slutten.
<b>Rikerud
og brødrene hans (I-2539-1)
Manus: Rudy Salvagnini
Tegninger: Paolo de Lorenzi
Sidetall: 30</b>
Skrue finner ut at Rikerud har tre brødre som krever hver sin fjerdedel av Rikerud-formuen. Men ikke alt er som det synes.
Her har vi nok en kreativ historie som får en solid ståkarakter av meg. Brødrene til Rikerud (og spesielt steinbonden Steinar) er selvfølgelig høydepunktet her. At det lå noe mer til handlingen enn at Rikerud hadde plagsomme brødre kom ikke akkurat som noen stor overraskelse, men slutten var veldig bra likevel.
<b>Fantonald
Vitne i fare (I PK 49-3)
Manus: Bruno Enna
Tegninger: Guido Scala
Sidetall: 32</b>
Anton er kronvitne i en viktig sak, og Fantonald skal beskytte ham mot kriminelle. Anton selv mener selv at dette er unødvendig siden flaksen alltid redder ham.
Månedens Fantonald-historie er helt kurant den. Den er selvfølgelig i en helt annen sjanger enn Fantonald-bladene, så hvis du er ute etter vold og dramatikk, leit et annet sted. Slutten likte jeg veldig godt. Siste ruta og den siste kommentaren fra ordføreren var spesielt tilfredsstillende. Men det var en ting jeg stusset litt på. Disse ninjaene holder lenge på vokalene når de snakker, "Bare veeent", "stakkars deeeeeg". Gjør japanerne virkelig det?
<b>Klodrik
Levering på døra
Manus: Alessandro Mainar
Tegnnger: Andrea Lucci
Sidetall: 17</b>
Klodrik har fått en forretningside og får Donald med på det.
Klodrik hadde en uvanlig god forretningside denne gangen. Allerede før en leser historien vet en at noe kommer til å gå galt, så spenningen ligger i hvordan og når det går galt ikke om det går galt. Sluttpoenget var også morsomt nok, men jeg tror nok de fleste så det komme. En av de svakeste historiene denne gangen.
<b>Onkel Skrue
Nacho-Nichus megamynt (I-2557-6)
Manus: Fabio Michelin
Tegninger: Luciano Gatto
Sidetall: 28</b>
Skrue tvinger Donald og guttene til å bli med å leite etter megamynten til Azjetterne.
Dette er ikke den aller mest spennende historien jeg har lest, men slutten var ganske god.
<b>Donald Duck
Den ufrivillige turisten (D 2004-337)
Manus: Per Erik Hedman
Tegninger: Flemming Andersen
Sidetall: 41
</b>
Dolly skal på ferie til Tropeøya og Donald får ikke være med. Dette aksepterer han helt til han finner ut at Anton skal dit også.
Morsom slutt på en helt greit pocketbok. Blir litt mye fram og tilbake uten at noe egentlig skjer, men fargerike og energiske tegninger redder mye. Opplegget med den «maskerte» helten som redder Anton gang på gang, var egentlig ganske morsomt, siden det er nesten det samme som skjer i Fantonald-historien tidligere i bladet. Jeg liker dessuten en slutt der alle for det de fortjener.
Ikke noen klasssisk Donald-pocket, men den er brukbar. «På vei til Paradis». «Tvungen Sparing» og «Rikerud og brødrene hans» var de beste historiene denne gangen.
Av Helge Sveinsson, lagt til onsdag 13. september 2006
Tilbake til nyheitsoversikta ...
Andeby Online er drive av Olaf Moriarty Solstrand. Alle bilete av Disney-figurar på sidene er © DISNEY og brukt i samsvar med norsk åndsverkslov.
