Det er vel og bra at Fantomet og Agent X9 inneholder gode (bi)serier av høy kvalitet. All ære for det.

Men for meg blir dette en helt uinteressant utgivelsesmåte. Jeg kjøper rett og slett ikke bladet Fantomet med en hovedtittel som jeg vokste fra for 20 år siden for å få nedfotograferte albumserier på dårlig papir. Og i hvert fall ikke Agent X9 der seriene ovenikjøpet er i svarthvitt.

Er helt enig i det du sier her, er vel bare jeg som drømmer om det gamle album-markedet på 80-tallet. Jeg heller kjøper ikke Fantomet eller Agent X9 av akkurat samme grunn ; dårlig gjengivelse og dårlig papir.

Poenget er at når man reiser litt på kontinentet og ser alt som blir tilbudt der av kvalitets-serier, ønsker man seg litt av det til Norge - og da gjerne i album form, og ikke en del av en antologi i blad-form.
Jeg snakker ikke fransk dessverre, så det blir til å stole på de danske forlagene...

Har Valhall nr. 15 kommet i vanlig salg nå? I følge mineserier.no skulle det gjøre det i forrige uke, men det har ikke vært å finne i noen av de butikkene eller kioskene jeg vanligvis frekventerer. Noen i Trondheim som vet om det er i salg noe sted?

Nestor Burma og Franquin gi her uttrykk for noe som har vært typisk for debatten de siste årene.

Uansett i hvilken form seriene utgis så ønsker noen å sitte på gjerdet.

"Fargene mangler", "bøker er for dyre", "albumformatet mangler", "dårlig papir", "liker ikke føljetonger" osv.

Har vi glemt at:

Seriesamlerklubben hadde supert albumformat, men mange fant det ikke verd å støtte opp om (på tross av bredt utvalg serier og ikke stiv pris).

Serieverket har utgitt en lang rekke serier for "viderkomne" (til og med utgitt BONE i tre bind). Bøkene er dyre, javel, men det er da vel andre bøker også, med god grunn?

Fantomet og Agent X9 har slett ikke så dårlig papir som man kan få inntrykk av gjennom dette forumet.

De som liker serier ønsker også å se det positive (det kan uansett ikke bli helt perfekt, etter innleggene å dømme), når det finnes i rikelig mål:

Fantomet er "billig", har toppserier som Long John Silver, Jerome K Bloche og Thorgal, er lett å lese på sengen, har fine farger (noen har også klaget på at fargene gjorde sitt inntog, vi klager på det meste...)

Det handler vel til syvende og sist en del om å treffe sitt valg, om man ønsker å se det positive eller det negative, ikke "finne på unnskyldninger" for å la være å kjøpe noe (da er man uansett ikke interessert)...?

Tja, det er lett å bare kreve og kreve.....:-)

Personlig synes jeg det var synd at det gikk som det gikk med Serieverket, de prøvde hvertfall å åpne markedet for å ha inn spennende titler. En filosofi med noe kjent, nye nytt, noe dyrt, og noe eksotisk fungerte hvertfall for meg, og vi ble jo tilbudt flotte utgivelser av Blankets, Tardi, Blacksad, og for ikke nevne Bone.

Jeg ser debatten om Serieverket har gått før, på Serienett, så jeg skal ikke gå inn på den, bare tenke litt høyt om at mange i Norge leser engelsk, men ikke så mange leser fransk/tysk/belgisk/spansk/, og at det derfor dette kunne være ett spennende marked. Som erfaren leser har jeg lest mye Vertigo fra før, og har ikke råd til å kjøpe det om igjejn for tre ganger prisen....

gilbert green skreiv:

Det er mulig at dette er typisk for debatten, men særlig truffet føler jeg meg ikke av det. Når det gjelder kjøp av tegneserier så sitter jeg ikke akkurat på gjerdet, snarere tvert imot. Men det må være lov å være kritisk. Noen formater tiltaler meg, andre ikke. For mye fyllstoff, dvs. serier jeg hverken leser eller liker, trekker ned når jeg skal vurdere innkjøp av antologiblader. Når alle bi-seriene i Pondus er kjedelige så ser jeg ingen grunn til å fortsette å kjøpe bladet, da heller Pondus i bokform. Når M bare kjører repriser faller jeg av, selv om M er en fantastisk serie i seg selv. Når bladet heter Nemi så kjøper jeg det ikke uansett. Alle kan ikke like alt eller kjøpe alt. Det gjør sikkert ikke du heller,

En gang i tiden, for lenge siden, hadde jeg en idé om å kjøpe norske serieblader bare for å støtte norske utgivelser, men det gjør jeg ikke lenger. Ikke i samme grad ihvertfall. Det hoper seg opp nemlig. Det blir fullt. I hyller og skuffer og skap. Dyrt er det også, og samlingen blir i tillegg uoversiktlig.

Seriesamlerklubben hadde mange fine utgivelser, men mesteparten av det som var bra hadde jeg fra før. Dessuten er «bokpakker» en uting, det er sjelden begge bøkene i en bokpakke er av interesse.

Serieverket er noe av det beste som har hendt i det norske seriemarkedet de siste årene. Det var ihvertfall ikke min feil at de måtte trappe ned, jeg kjøpte med få unntak alt de ga ut. Når jeg trakk frem prisen der så snakket jeg egentlig på vegne av andre som ikke har så god råd (som f.eks. meg selv for 15 år siden). Selv syntes jeg ikke at bøkene deres var for dyre.

Helt riktig. Det handler om å treffe sine valg. Og jeg har ikke behov for å finne på unnskyldninger, er jeg ikke interessert så lar jeg være å kjøpe. Fantomet- og Agent X9-bladet interesserer meg ikke nok, derfor kjøper jeg det ikke. Så enkelt er det.

Er det noen her inne som har fått noe slags inntrykk av hva den nye Tintin-serien kommer til å presentere? "Bare" de allminnelige albumhistoriene som mange har både en og to ganger sammen med forord (slik vi har sett det i Lucky Luke, Sprint, Asterix og masse andre serier), eller kommer de også til å trykke opp de ikke utgitte Tintin-historiene som originalversjonen av Tintin i Kongo, Tintin i Amerika osv., altså serier som Hergé bestemte seg for å tegne om igjen opptil flere ganger i løpet av karriæren?

Nestor Burma skreiv:

Den var på salg på Raptus i høst da Peter Madsen var der. Men jeg har ikke sett den i noen butikker ennå. Ifølge coveret skal den i retur i uke 9.

Innlegget blei sist redigert 26.01.2010, 20:54 av Øyvind Braaten

Volvens Kvad eller hva den nå heter, altså? De hadde den hvertfall på Tronsmo da jeg var inne der i desember.

Jeg savner også albumformatet, som jo er den mest naturlige måten å presentere de fleste europeiske serier (i originalformat bruker de vel stive permer, men det gjør ikke særlig forskjell for meg). Jeg husker med stor nostalgi den gangen man kunne stikke innom Rimi og titte i stativet etter nye album med Lucky Luke, Asterix, Donald, Sprint, osv.

Dessverre er visst ikke det formatet kommersielt holdbart i Norge lenger, med noen få unntak. Trist, men vi får gjøre det beste ut av det vi har.

For de av oss som bor i utlandet er det spesielt ugreit. På siste norgesbesøk kunne jeg få kjøpt de fleste anbefalelsene fra diskusjonen vi hadde om de beste europeiske seriene, men ikke noen av de som gikk som føljetonger i diverse blader (spesielt Jerome K. Bloche). Få tegneseriebutikker sitter på de siste ti årgangene av Fantomet. Jeg klarte å finne ett nummer brukt, det var alt.

Innlegget blei sist redigert 26.01.2010, 22:26 av Andrebyboer

Jeg må bare si at det det gjelder kjøp av tegneserier tror jeg at jeg har vært mer aktiv enn de fleste. Jeg meldte meg inn i Serieverket, da jeg likte ideen man hadde om å presentere nye tegneserier i flott format, samt at man fikk anderledes tegneserier som "Rabbinerens katt", En amerikansk kineser", "Husfred" og "Ankomsten" - serier jeg neppe hadde lest hadde jeg ikke fått de gjennom klubben. Men etterhvert ble klubben for dyr selv for meg, og med stiv pris + porto ble det takk og adjø - særlig når man fant de samme bøkene på Tronsmo/Outland uka etter ! Hva var da vitsen med medlemskapet ?

Ellers er jeg helt enig i Nestor Burma sitt resonnement, både når det gjelder "Bokpakker", særlig 2-i-1 formatet som jeg avskyr, og dette med antologier. Etter min vurdering er antologier overvurdert blant redaktørene, hvis meningen er å ha noen smakebiter blandet sammen med hovedserien, enten det er Nemi eller Fantomet.

Franquin skreiv:

Dette er vel mer smak og behag. Både Nemi og Fantomet blir utgitt regelmessig, noe vi ikke kan si om album. Og i både Nemi og Fantomet finner vi en rekke flotte biserier som vi ellers ikke hadde fått.
Jeg var også abonnent i Serieverket og kjøpte rubbel og bit unntatt en bok som aldri kom. Nå var det ganske enkelt å avbestille eventuelle bøker en ikke ønsket, vi fikk alltid en mail med en link hvor vi kunne avbestille neste bok. Mange av bøkene ble utsolgt, men også mange av bøkene ble nok lite solgt. Jeg tror at Serieverket kunne tjent mye på å fokusere mer på den typen serier som abonnentene ønsket. Det var en del sære (veldig moderne?) ting som jeg ikke hadde behov for.
Jeg var også abonnent i Seriesamlerklubben gjennom alle år. Det hendte jeg avbestilte neste bokpakke i protest når den inneholdt album som jeg hadde fra før. Det var altfor lite nyheter og for mye resirkulering av album som allerede var utgitt på norsk.

•

Ja, men det er jo akkurat dette som er mitt poeng. Forlagene (Særlig Egmont) resirkulerer, gir nytt format, og selger mye av de samme seriene om og om igjen.

Hvorfor ikke satse på å gi ut noen andre europeiske serier i godt deilig album-format når man vet hvor mye man har å velge mellom ? Dette gjør jo danskene....
Med serier som Thorgal, XIII, Canardo, serier av Hermann, Lauzier, Reiser, med mer....

Nå kommer Tintin i nytt format, i Hardcover slik som man har gjort med Sprint, Lucky Luke og andre, bare noen få år etter at man ga ut Tintin i lite format (Et helt utrolig teit format forøvrig etter min mening, og jeg kjøpte ikke forminsket Tintin - gudbedre)

Selv kunne jeg tenkt meg flere historier av "agent 327" av nederlandske Martin Lodewijk. De 3 albumene jeg har på norsk var jo bra.
("Vær glad for de slag du fikk av din mor, når du ingenting galt hadde gjort"

Franquin skreiv:

Men det gjorde jeg - også gudbedre. Er nemlig kompletist av norske Tintin-utgivelser. Vel - har ikke heftene med Peik.

Andrebyboer skreiv:

Så vidt jeg kan forstå, så skulle albummet komme ut på fransk sånn rundt regna nå: http://fr.wikipedia.org/wiki/Spirou_et_Fantasio#Yoann_et_Vehlmann. Nå kan jeg ikke fransk, men en maskinoversatt oversettelse synes å bekrefte at det er det som skrives her.

Jeg ser at danskene har laget en utgave av Franquins Sorte Sider i hardcover. Hvorfor kommer det ikke ut noe lignende på norsk, inkl. de sidene som mangler i albumet (som er med i pocketutgaven). Albumet er en klassiker, etter min mening det beste som er laget av Franquin.

oddeivind skreiv:

Jeg tror det har blitt forsinket, og at forlaget har stokket om på utgivelsene sånn at Lewis Trondheims One-Shot "Panique en Atlantique," som egentlig skulle vente til høsten kommer ut nå snart (i April), mens Yoann og Vehlmanns album kommer ut... en gang senere på året. Det er inntrykket jeg får av http://www.spirouetfantasio.com/, i hvertfall.

Og et annet inntrykk jeg får fra den siden, er at de fortsetter med å utgi Sprint i bokform på fransk. Ser at den første Fournier-boken er presentert det. Dumt de ikke fortsetter serien på norsk....

Da får vi se hvilket Sprint-album som kommer ut neste gang her i landet. Noen tips?

Det er ikke så godt å si. Kanskje et nytt Sprint Spesial, enten med Tidens Sump eller Journal d'un ingénu? Eller de kanskje venter til Yoann & Vehlmann er ferdige.

Jeg så forresten noe på internett som kom meg til å tenke på dette gamle innlegget:

oddeivind skreiv:

På Scans Daily, der folk laster opp smakebiter av diverse tegneserier, er det en serie med artikler om Sprint, som starter med perioden før Franquin (med en god del biter som ikke var med i samleboka), og nå akkurat har sluttet med et utdrag fra Le journal d'un ingénu på engelsk. Gode greier!

Det er dessuten lenker til InediSpirous database av Sprinthistorier som ikke har blitt gjenopptrykket, og der kan man se at Sprint bare arbeidet som pikkolo i omtrent 30 énsidershistorier. Selv om de er på fransk er de stort sett ganske lettforståelige.

PS: Enig med Dorhel om at jeg gjerne skulle ha sett en komplett utgave av Franquins Sorte Sider. Den er et av høydepunktene i karriéren hans. (Men siden han jobbet mest med Sprint og Viggo kan man vel nesten si at hele karriéren var ett langt høydepunkt.)

Innlegget blei sist redigert 01.02.2010, 16:53 av Andrebyboer

Se også denne lenka som inneholder flere av de tidligste historiene. Dessverre er det på fransk, et språk jeg ikke forstår. Hadde vært fint om noen franskkyndige hadde oversatt det til enten engelsk eller et av de skandinaviske språkene.