Audun skreiv:

Det er godt mulig. Ser ut som at "Tintin i Sovjet" kommer helt på slutten av serien.

Tviler på at filmen spiller noen rolle, den er vel ikke ferdig før om to år? Og da tror jeg bokserien er utgitt allerede. Det er nok mere at de nå trenger en ny bokserie etter at de fleste andre bokseriene er avsluttet.

Øyvind Braaten skreiv:

OK, det høres fornuftig ut.

Øyvind Braaten skreiv i 2007:

Hva slags serie var dette? Noen som vet hvor mange bøker det var snakk om og hvem disse superheltene var?

Innlegget blei sist redigert 16.01.2010, 21:38 av Audun

Ser spændende ud. Hvilken rækkefølge de kommer i, betyder ikke så meget - bare de ikke får forkert nummerering, som de gamle skandinaviske udgaverne har.
Bøgerne ser ud til at være efter disse franske forbilleder.

(redigeret link)

Innlegget blei sist redigert 17.01.2010, 00:19 av Benadikt

Benadikt skreiv:

Så lenge det blir kronologisk etter at hele serien er ferdig utgitt er det helt OK for meg.

Apropos samlebøker går det rykter om at den franske Sprint-bokserien (som den norske bygger på) skal fortsette etter Franquin, med både Fournier (cover), Rob-Vel og Jijé sine Sprinthistorier samlet komplett i nye bøker. Den skandinaviske 1938-1946 boken gjør vel at vi ikke får de to sistnevnte, men Fournier har kanskje en mulighet?

Dessuten kommer Yoann & Vehlmanns nye album en gang utover våren. Det skal muligens hete Il y a des monstres à Champignac ("Monsteret i Champignac," om man følger oversetningen av "Trollmannen i Champignac"). Sprint er tilbake i piccolouniform! Noe som forklares ved at det er kontraktsfestet i avtalen han har med forlaget. He he he...

Mye å glede seg til!

Forresten kan jeg fortelle til de som måtte savne "Tidens Sump" på norsk at det er fullt mulig å bestille gamle nummer av Tempo fra forlaget i Danmark. Det må gjøres over telefon, siden de bruker no' sært dansk system for onlinebestillinger, men ellers ikke noe problem. Så sent som i desember hadde de flere kopier av dette Sprintnummeret igjen.

Innlegget blei sist redigert 17.01.2010, 00:38 av Andrebyboer

Audun skreiv:

Det var en hardcoverserie som presenterte "de beste amerikanske superheltseriene" Det kom 10 bøker totalt, to med Batman, to med Supermann, en med Fantastiske Fire, en med Spider-man, en med X-men og en med Watchmen, samt en bok med Marvel-crossoveren Secret War og en med diverse serier av Alan Moore.

Alle tiders superhelter

Lesere med et mer donaldistisk blikk, f.eks. AC, foretrekker nok heller Captain America og særelig klassikeren Captain Kentucky.

Sigvald skreiv:

Hva foretrekker du? AC kan sikkert gi egne uttalelser. Og du har fortsatt til gode å grunngi klassikerbegrepet, som du synes å benytte uhemmet.

Drikaton skreiv:

Jeg har i grunnen lest svært lite amerikanske superhelt-serier. Jeg har dog lest Captain Kentucky, som jeg synes er en helt grei serie.

Og da blir den en klassiker?

Hæ? Eg ville tru at lesarar med eit meir donaldistisk blikk ville foretrekke Fantonald og Super-Langbein.

Kan nokon forklare meg kva i alle dager som er donaldistisk med Captain America? Eller Captain Kentucky, for den saks skuld, som såvidt meg bekjent ikkje har noko anna å gjera med donaldisme enn at serieskaparen seinare har blitt Donald-teiknar og -forfattar.

Uansett vitnar det ikkje om anna enn sterk uvitenheit å hevde at Captain Kentucky er ein større superhelt enn Batman.

Olaf Moriarty Solstrand skreiv:

Enig i at Batman er en større superhelt, men jeg syns ikke det har noe med uvitenhet å gjøre. F. eks. anses Bob Dylan som en av tidens største låtskrivere/musikere, men jeg vil jo ikke si at en som digger Gram Parsons mer er uvitende av den grunn.

Nå er det vel smak og behag hvilke superhelter en foretrekker. Men jeg kan trygt anbefale både Watchmen og Alan Moore boken.
Andre supre favoritter er:
Ex Machina Handler om borgermesteren i New York som har superkrefter. Flott skrevet av Brian Vaughan (Løvene i Bagdad) og tegnet av Tony Harris.
Astro City Kurt Busiek skriver om "virkelige" superhelter i byen Astro City. Kurt Busiek er mest kjent for å ha skrevet Marvels. Astro City er den "seriøse" serien som han skriver ved siden av alle de andre samlebåndshistoriene om superhelter.
Promethea også av Alan Moore. Starten på serien ble utgitt på norsk i Inferno-album. Den amerikanske serien startet i 1999 og sluttet etter 32 hefter i 2005.

Og nå, something completely different:
For alle som elsker europeiske albumserier, slik som vi kjenner fra f.eks. Tempo vil jeg anbefale det norske heftet EON. Til nå har de trykket de tre første nydelige albumene om Blacksad, og f.o.m. nr 1-2010 kommer Utsettelsen av Jean Gibrat. Noen av dere kjenner serien ifra Serieverket, for dere andre vil jeg anbefale Eon som kommer i salg 18. januar.(imorgen)
Utsettelsen

En god liste, Øyvind. Jeg vil også legge til:

The Spirit (Will Eisner) - klassisk detektiv/superhelt-serie med glimrende illustrasjoner og kreative fortellinger. En av de mest nyskapende superheltseriene noen sinne.
Marvelman (Alan Moore) - også kjent som "Miracleman" etter at Marvel protesterte. Den første i rekken av Moores geniale omtolkninger av gamle, halvdårlige serier. Skremmende logisk historie om konsekvensene av om superhelter eksisterte.
Animal Man (Grant Morrison) - intelligent og original serie om en superhelt som helst vil være dyrevernsaktivist. Blir etter hvert svært postmoderne, men på en god måte.
Planetary (Warren Ellis) - som om man tok de tradisjonelle superheltseriene og fjernet alt som er kjedelig og repeterende.
Sleeper (Ed Brubaker) - mørk serie om en agent som er undercover som superskurk. Brubaker er en av de beste på hardbarkede gangsterfortellinger.
Alias (Brian Michael Bendis) - den tidligere mislykkete superheltinnen, nå lettere alkoholiserte Jessica Jones prøver seg som privatdetektiv. Utforsker både undersiden av Marveluniverset og Jessicas fortid og personlighet på en svært overbevisende måte.

Utsettelsen høres ut som en god serie. Kjøper den gjerne i blad eller bok. Det jeg misliker mest med EON er at stripene i hovedserien ikke trykkes en per linje, men blir brukket om til å gå over flere rader. Det har en tendens til å ødelegge punchlinen.

Jeg er superfan av Batman og liker også flere andre superheltserier (særlig 60talls Spider-man), men jeg har alltid sett på de "vanlige" superheltseriene som tegneserienes svar på TV-verdenes såpeoperaer. Og med vanlig så tenker jeg på de eviggående Marvel/DC seriene, ikke noen av seriene som blir anbefalt i innleggene ovenfor.

Det er ikke det at historiene nødvendigvis er dårlige (hvertfall ikke dårligere enn at jeg leser noen av dem ), men i de evigvarige Marvel/DC seriene så spyr de ut historie etter historie som skal overgå den forrige, personer som dør er plutselig levende igjen, ting som har skjedd kan plutselig ikke ha skjedd allikevel hvis noen finner ut at det ble for teit osv. Skikkelig såpeopera altså.

Et magsin jeg har sansen for er Aftenposten innsikt (Ikke tegneserie!), med grundige og særdeles aktuelle artikler.
Nr. 1/2010 har fokus på bl.a. katastroferammede Haiti og Bisarre Sherlock Holmes: Detektivnheltens mange ansikter.
Og da nærmer vi oss litt tegneseriens verden siden den godeste Holmes har opptrådt i mange serieversjoner (nå kommer en ny versjon i svensk Agent X9, skrevet av noen med etternavn Moore?!)
Artikkelen i AI er meget vekskrevet og har en rekke spennende vinklinger på Holmes-skikkelsen, men jeg bet meg merke i noe som ble nevnt om tegneseriene:

"Denne tilnærmingen har også ført til kritikk ettersom noen anmeldere mener at Robert Downey Jr.s fremstilling av Sherlock Holmes er tegneserieaktig og viser oss en slitsom figur med en hyperaktivt heller enn et reflekterende blikk".

"Tegneserieaktig". Hmm...

Skal vi la debatten løpe...?

At ordet tegneserie blir brukt som et skjellsord er dessverre ikke noe nytt. Hvorfor har det blitt slik? At Disney-serier har vært såpass stort i Norge er nok èn årsak. De fleste Disney-serier er beregnet for barn, og når en såpass stor del av de tegneseriene som er utgitt i Norge er beregnet for barn, er det lett å glemme den lille prosentdelen som ikke er det. De aller fleste tegneserier er også humoristiske, og når nesten alle er det, er det på samme måte lett å glemme den bittelille prosenten som ikke er det. Ergo tenker mange at hele tegneseriemediet er beregnet for barn, og ergo tenker mange at tegneseriene er lett underholdning som vi skal le av. Hadde 95 % av de tegneseriene som har vært utgitt i Norge de siste 50 årene vært lengre serieromaner, beregnet på voksne, hadde nok ikke situasjonen vært slik. En skal heller ikke se bort fra at de tankene som enkelte hadde på 50-tallet om at (amerikanske) tegneserier var søppelkultur og skadelig for oss, fortsatt sitter litt igjen.

Tommy skreiv:

Her har du (for å sette saken litt på spissen) på en virkelig elegant og overbevisende måte demonstert to sentrale poenger:
a) Stripe-folket og humorserie-folket har i sin ensidighet bidratt til å gi tegneseriesjangeren et tvilsomt og barnslig rykte i Norge.
b) Mer fokus på lange avanserte serier som dem man fant i Tempo/Super-Tempo, samt kvalitets-Disney-serier av f.eks. Barks, Rosa, Murry og Gottfredson ville bidratt til et mer positivt tegneseriesyn.

Sigvald skreiv:

Spør du meg, er det heller stikk motsatt. Tegneserier har vel aldri vært mer "stuerent" enn i løpet av de siste (10-15?) årene, og det er i løpet av denne tiden såkalte stripeserier har kommet veldig i fokus. Mye er grunnet populariteten til spesielt Pondus, men også andre slike serier. Å sette en direkte sammenheng mellom et større fokus på stripeserier og at tegneserier har blitt oppfattet mer normalt blir selvsagt for enkelt, men man kan i hvert fall ikke konkludere med det motsatte.

Det at en film omtales som tegneseriepreget på en negativ måte trenger uansett ikke være ment negativt i forhold til tegneserier generelt. Jeg ville tro det har med å gjøre hva man forventer av selve filmen. Hvis man forventer en seriøs og realistisk Sherlock Holmes, er det selvsagt ikke bra hvis den er helt urealistisk og useriøs i forhold til hva man har forventet. Let's face it, de fleste tegneserier er helt urealistiske, ingenting galt i det, men alt til sin tid.