Jeg tok til å grunne her om dagen: Hvor ofte skjer det egentlig at B-gjengen på slutten av en historie faktisk klarer å plyndre pengebingen for gods og gull, og beholder pengene, mens Skrue sitter slukøret igjen? Det kan umulig være ofte, den slags passer vel ikke godt overens med kontinuitet eller oppbyggelighet, men det skjer av og til, i alle fall oftere enn Storeulv klarer å spise grisene.

(Under her kommer det farlige spoilere! Men den som kan sin Barks og sin 2004-årgang, eller eventuelt ikke bryr seg så mye om overraskelsesmomenter i firesidere, har ingenting å frykte.)

Vi burde lage en liste. Jeg kommer ikke på flere historier enn tre: Vi har de to første historiene de er med i, den med kanonen og den med pengebingen, som begge slutter med at de forsyner seg grådig med pengene mens Skrue jager Donald med stokken, og en historie jeg tilfeldigvis kom over en av dagene, "Falsk bøttegjeng" av Frank Jonker og Bas Heymans, fra Donald Duck & co nr 19/2004. I denne går strømmen i pengebingen. Skrue mister brillene sine, og når han skal tenne ei fyrstikk for å finne dem, setter han fyr på gardinene. En gjeng karer som kaller seg brannvesenet iler til med bøtter for å slukke ilden, og når brillene og lyset er på plass igjen finner Skrue en nesten tom binge med en takketale fra B-gjengen skrevet inn på veggen.

Men altså. Er det noen som leser mye Donald og attpåtil husker detaljene er det folkene på dette forum. Så jeg spør: Slutter lista med historie nummer tre? Eller er det flere?

Donald og den svimlende sjansen.

Ingen pengebingeplyndring, riktignok, men B-Gjengen svindler Skrue for en pen sum, og slipper unna med det.

Jeg mener å huske at Kreativ og initiativrik avsluttes med en vellykket pengebingeplyndring (skjønt bingen ikke blir tømt -- kun lettet for omkring et lastebillass med penger).

Øystein Skartsæterhagen skreiv:

I Don Rosas "Pengeflommen" lykkes vel B-Gjengen i stjele en mynt?

Sigvald skreiv:

Men de ender opp bak lås og slå til slutt.

Innlegget blei sist redigert 23.11.2008, 01:52 av Vegar

For øvrig er det vel minst to Barks-historier der Skrue mister alle pengene sine og sitter ribbet tilbake, uten at B-Gjengen er med i det hele tatt. Jeg tenker på Jul i Pengelens og den historien der Donald låner bort alle pengene (husker ikke hva den heter).

For å generalisere videre tilhører de ovenfor dette diskuterte historiene mengden av historier som ikke ender med at status quo donaldismis -- den generelle tilstand endene og deres omgivelser er an(d)tatt å befinne seg i ved begynnelsen av hver historie -- gjenopprettes.

I mangel på kjennskap til noen inngående behandling av denne typen historier i lærde verker vil jeg her gjøre et forsøk på å klassifisere dem og å gi en overordnet beskrivelse. Jeg foreslår den vitenskapelige betegnelsen fabula donaldismum exitus abnormalis for slike historier, med følgende underkategorier:

1. Scruus lutphattigus: Historiene som ender med at Skrue er fattig (eller betraktelig mindre rik enn normalt); historiene der B-gjengen klarer å plyndre ham er et spesialtilfelle av dette.

2. Donaldus phlaxus porcum: Historiene som ender med Donald i en usedvanlig heldig situasjon, for eksempel meget rik. Mange historier i denne kategorien er Donald versus Anton-historier der Anton har overtaket i mesteparten av historien.

3. Refugium langtvekkistani: En eller flere av hovedpersonene må søke tilflukt langt unna Andeby for å unngå en onkels, kjærestes, venns, nabos eller hel bys vrede (ofte flere av disse samtidig).

4. Exitium maximalis: Total katastrofe. Dette har ofte den konsekvens at samme historie også faller innenfor refugium langtvekkistani-kategorien.

5. Exitus ignatzoidis: En hovedperson (fortrinnsvis Donald) settes i fengsel (fengsling av B-gjengen kvalifiserer ikke, ettersom dette er å anse som alminnelig). Slike historier er sjeldne, men det finnes eksempler: Brannstifteren (jeg ser bort fra det vulgærdonaldistiske hærverket denne historien ble utsatt for før den ble publisert), Forbryterjeger Donald.

6. Abnormalis abnormalum: Historier som er så unormalt unormale at de faller utenfor all vanlig klassifisering. Skrues liv-historiene er et godt eksempel på dette, idet de er eksplisitt tidfestet til å foregå før den evige nåtiden alle andre historier finner sted i.

Videre er det visse typer varige endringer som aldri forekommer (med mulige unntak i abnormalis abnormalum-historier). Noen viktige former for umuligheter er:

1. Anas mortua: En eller flere personer dør. Det nærmeste man er kommet dette er muligens den kontroversielle avslutningen av Sel-som opplevelse, der Donald befinner seg i livsfare og det ikke gis noen antydning til at han vil bli reddet.

2. Anas aetas cambiare: Personer eldes. I enkelte tilfeller får vi se yngre versjoner av endene i tilbakeblikk, men de blir aldri eldre i løpet av historien (uavhengig av hvor lang tid historiens hendelser strekker seg over).

3. Anas nascita: Nye personer blir født. Vedrørende hvorvidt og i tilfelle hvordan nye Andebyborgere kommer til verden strides de lærde, men det er i alle tilfelle noe som holdes strengt utenfor historiene.

Herlig lesning, Skartsæterhagen!

Donaldistisk forskning av god, gammeldags kvalitet. Velfundert og opplysende - og morsomt ikke minst. Slik det skal være.

Glitrende forskningsarbeid. Romano Scarpas Linsene fra Babylon må da være den ultimate "Scruus lutphattigus"-historien.

Forresten ... gjelder klassifiseringen bare ande-historier, eller alle serier fra Disney-universet (bortsett fra film-adapsjonene, selvfølgelig). Jeg mener å huske en kort Bongo-historie hvor bjørnen Jernkjeve blir skutt (riktig nok off-screen).

Innlegget blei sist redigert 24.11.2008, 14:17 av Nils Petter

Først må jeg bare skrive under på at dette var beste lesning på lenge.

I Skrues liv finner vi vel et eksempel på Anas mortua, jeg tenker på foreldrenes død. Og ellers finnes det også folk som dør i forbindelse med arv. Men regelen er vel at det er perifere personer som kan tillate seg å dø.

Tilfeller av Anas aetas cambiare gjelder vel bare i fantasien, som "40 års søvn" fra Barks.

Både Don Rosa og Marco rota er vel tett ved å skildre en Anas nascita i tilbakeskuende form.

Innlegget blei sist redigert 24.11.2008, 16:39 av Lars Martin

Dødsfall i Disney-universet er ikke utenkelig. Bambi mister moren sin, Simba mister faren sin. Scenen der Mufasa dør må være noe av det sterkeste som noen gang har vært vist i en Disney-film.

I filmene er det heller ikke uvanlig at skurker dør, jfr. heksen i snehvit, Gaston i Skjønnheten og Udyret og Scar i Løvenes Konge. Men filmuniverset er annerledes enn tegneserieuniverset, og det som er akseptabelt det ene stedet er ikke nødvendigvis akseptabelt det andre.

Don Rosas skildring av hvordan faren til Skrue dør er også veldig bra laget, en spennende måte å få døden til å passe inn i tegneserieuniverset, og en veldig vakker avslutning på det kapitlet.

Lars Martin skreiv:

Ja; spesielt farens død blir meget eksplisitt fremstilt. Derav forbeholdet i påstanden min om at disse typene endringer aldri forekommer.

Det er et godt poeng. Dog kan jeg ikke huske noe tilfelle der noen har dødd i løpet av selve historien; det lengste man normalt strekker seg til er at en person nylig har dødd i det historien starter. Videre er det typisk slik at den døde aldri har vært omtalt i andre historier tidligere, og dermed for lesernes vedkommende aldri har eksistert.

Nils Petter skreiv:

I utgangspunktet alle serier, men jeg hadde tydeligvis tankene hovedsakelig på andehistorier, i og med at to av kategoriene involverer hver sin bestemte and.

Fremgikk det av historien om bjørnen overlevde? Hvis ikke annet kommer tydelig frem kan man vel anta at han gjorde det, dersom Bongo-historiene følger donaldismens standard for vold:

Vold er spennende, fascinerende, underholdende, men den gjør ingen skade. Skyt og slå så mye du lyster; det står i Donald at det ikke er farlig. (Gisle 2006, s. 120--121)

Øystein Skartsæterhagen skreiv:

Dødsfall blir også utelukkende fremstilt som positive hendelser, da de "etterlatte" som regel reagerer ved å hoppe i taket av glede over arven.

Lær av Donald, barn - det er bare å glede seg til bestefar takker for seg, da blir det penger å få.

Innlegget blei sist redigert 25.11.2008, 02:56 av Adamant