Savner en del av de gode gamle skurkene i Donald, synes det er lenge siden vi har sett noe til f.eks Ørnulf Ørn, Mikro Midas og Skaftetryne. Og hva med en skikkelig lang og god historie med Spøkelseskladden? Kunne ikke Mikke eller Donald (eventuelt begge) hatt et skikkelig oppgjør med en eller flere av disse?
Det har vært utgitt noen spesialblader med Spøkelseskladden vet jeg (sikkert på 70/80 tallet en gang, leste på hytten til besteforeldrene mine, men de var borte sist jeg var der, sikkert utlest), men har disse vært utgitt i pocketform mon tro??

Sigar røkende babyer (MikroMidas) er vel svært lite politisk korrekte for tiden

Dette går vel dessverre utover kompanjongene som dessverre også må leve i det ytterste tegneseriemørke. For meg personlig så fremstår donaldbladet på slutten av sekstitallet og begynnelsen av syttitallet som en gullgruve for historier med disse skurkene.

På denne tiden hadde vi da også andre fargeklatter i donaldbladet som også dessverre er fjernet. En piperøkende hvalfanger med navn Moby Duck er også savnet fra min side. Han var vel ikke skurk da, men en hvalfanger ville nok vært skurk i dag. Kanskje han burde lanseres i ny skurkerolle ? Skal vi satse på at Olaf Solstrand tar den jobben

Innlegget blei sist redigert 06.08.2008, 23:27 av MikroMidas

Pasifikk skreiv:

Hva med Farlige Fiffus? Er det noe i veien med ham?

Sigvald skreiv:

Sikkert ikke. Kanskje du kan være den som savner han? Pasifikk gjorde det tydligvis ikke.

Jeg er helt enig med Pasifikk. Jeg skjønner ikke logikken i å bruke penger og talent på å utvikle fargerike bipersoner - for så å la dem gå i glemmeboken. Jeg tror Andeby hadde vært et mye morsommere sted hvis gatene hadde vært like fulle av gjenkjennelige bipersoner som Springfield. Hvorfor finne opp en ny skurk når man kan bruke en som leserne allerede kjenner? Eller rettere sagt: Hvorfor ikke gjøre begge deler?

Jeg tror også det hadde vært en fordel om flere ulike Disney-figurer hadde fått møte hverandre. Da ville vi fått avdekket nye sider ved deres personligheter. På 50-tallet hadde vi en historie hvor Storeulv møter Donald - og prøver å spise ham. Ikke verden beste historie, men interessant fordi familiemannen og skattebetaleren Donald plutselig ble et byttedyr. Carl Barks har jo også brukt denne vrien i historien om tenkeboksene. Hvorfor ikke la O-D-D møte Lille Hiawatha? Eller la Magica møte trollmenne Merlin?

Jeg synes altså at dagens Egmont-redaksjon er litt for restriktive når det gjelder hva slags historier det skal være lov til å lage. La de gamle skurkene (og andre) komme fram fra glemselen og omgås våre mer kjente venner.

Innlegget blei sist redigert 07.08.2008, 16:42 av Nils Petter

Nils Petter skreiv:

Fordi Hiawatha synes å leve på 1800-tallet, mens ODD vokser opp mye senere. Skulle de på død og liv møtes måtte det i det minste være i en tidsmaskin-historie.

Vicar har forøvrig laget en fornøyelig 3-sider hvor Donald møter Asterx:
http://coa.inducks.org/story.php?c=FC+AEA+1-1

Innlegget blei sist redigert 07.08.2008, 18:41 av Sigvald

Ikke nødvendigvis. Hiawatha var tenkt som en helaftens spilefilm, men det tok aldri av så det ble en påkostet kortfilm i stedet. De første seriehistoriene med Hiawatha fulgte samme konsept som spillefilm-ideen og plasserte handlingen i gamle dager (om ikke nødvendigvis så langt tilbake som 1800-tallet). Men enkelte senere historier har inneholdt moderne teknologi, så her har vi vel nok et eksempel på at "Andeby-tid" ikke er lineær men styres av forfatterens fantasi - i likhet med alle gode tegneserier. Det samme gjelder for øvrig Lilleulv-historier, som vi har diskutert tidligere. Opprinnelig foregikk disse på begynnelsen av 1900-tallet, men nå er de en del av dagens univers. Og madam Mim bor som kjent i skogen utenfor Andeby hvor hun blant annet pleier omgang med B-gjengen.

Innlegget blei sist redigert 07.08.2008, 19:47 av Nils Petter

Nils Petter skreiv:

Donald Pocket 128, 4. historie.

Farlige Fiffus sier seg selv , jeg tenkte på han også, men så glemte jeg han litt ut mens jeg skrev innlegget. Moby Duck som ble nevnt her kunne jo omskolert seg og blitt et eller annet.. Men hva het hjelperen hans? Kunne se ut som han var litt i slekt med Guffen..?

Ikke glem Doc Finkelstein og Reka!

Nils Petter skreiv:

Setter Egmont bevisst foten ned når manus med disse kjeltringene kommer inn, altså, fordi de ikke "selger"?

Dette vet nok andre mer om enn jeg. Men da jeg hadde jevnlig kontakt med dem for noen år siden, fikk jeg i hvert fall beskjed om to ting:
1. Raptus von Rupp er "død". Han skal ikke brukes.
2. Dolly kan ikke være hovedperson i en historie.

Dette kan selvsagt ha forandret seg, men jeg registrerer at i dag er historiene nesten alltid bygget opp rundt Donald, Skrue, ODD, Petter Smart, B-gjengen, Bestemor/Guffen eller Mikke. Og ingen av de gamle skurkene er med lenger - i stedet er det kommet noen nye, for eksempel Talkum Telehiv.

Innlegget blei sist redigert 07.08.2008, 22:17 av Nils Petter

Den mest irriterende bi-personen i nyere tid, om enn ikke en skurk, synes jeg er Professor Statisk..

Mikke-historier med han er direkte tragisk å lese....

Men disse reglene du regner opp her, gjelder disse Italienske historier også, eller er det bare det nordiske Egmont som må følge disse?

1. Raptus von Rupp er "død". Han skal ikke brukes.

hvilken begrunnelse hadde de for å kunne si slikt? greit nok at han kunne være litt for mye av det gode, professor i omtrent alt, men d er jo som hakkespettboka, alt står jo der også..

Pasifikk skreiv:

http://www.nafsk.se/pipermail/dcml/2003-October/019580.html

Rotor har jeg egentlig aldri hatt noe særlig sansen for, så at han "ble transvestitt i las vegas" gjør meg ikke så mye. At Raptus ga opp professorkarrieren for det samme var vel mer overraskende

men tilbake til skurkene, kan det være noe med at de fleste av dem har en sidekick som skal være dum nok til at planene til sjefen aldri lykkes, og at det er det for mange av allerede? Donald og Klodrik, den ene i b-gjengen som alltid spiser svisker. Svarte Petter og Skaftetrynet osv`?

Mikro Midas og Farlige Fiffus opererte vel stort sett som et team så de er hederlige unntak, og Ørnulf Ørn var stort sett alene, men han kjempet stort sett mot Petter Smart og var sjeldent helt ond, bare litt irriterende og alltid ute etter å stjele Petter Smarts oppfinnelser. Synes Ørnulf Ørn burde gjøre et grandiost comeback med en helvetesmaskin og truet hele jorden, gjerne i en fortsettelseshistorie med 3-4 deler.

Ørnulf Ørn har jo ikkje noko ønskje om å true heile jorda med ei helvetesmaskin. Det blir som om Spøkelseskladden skulle stjele sparegrisar.

whitesand skreiv:

"Reglene" gjelder bare Egmont. Raptus von Rupp er jo en mye brukt figur i Italia. Men Egmont må på ingen måte følge dem. Det er jo Egmont selv som har bestemt seg for dem.

Ørnulf Ørn kan ha hatt mange vanskelige år og være bitter på samfunnet, så synes ikke det er helt på viddene at han skulle ha lyst til å hevne seg, om han ikke klarer å lage en slik maskin kan han kanskje stjele en oppfinnelse fra Petter Smart og fikse på den til den passer hans formål. Og Spøkelseskladden stjeler nok glatt sparegriser dersom det er en del av en større plan..

Olaf Moriarty Solstrand skreiv:

Eg skulle gladleg betalt for å lese ei historie der Spøkelseskladden stal sparegrisar.

Innlegget blei sist redigert 09.08.2008, 01:48 av Obdormio

Tommy skreiv:

Tenkte meg det, siden det til stadighet er historier med Raptus i pocket'ene.
For ikke å forglemme den nyeste Fantomia-historien, hvor Dolly i høyeste grad er hovedperson.