Donald Pocket nr. 314 inneholder mange interessante poenger som fortjener å nevnes her

Først kan jeg nevne at den inneholder en gammel Romano Scarpa historie fra 1962 ved navn "Sirkelallergi".

Videre inneholder den en Fantonaldhistorie som er tegnet av en Danilo Scarpa - er dette Romano Scarpas svar på Noel van Horn???

Ellers ser det ut til at oversetteren denne gang har kommet med noen skikkelig artige referanser til norsk populær-kultur.

I historien "Guffen - Matens øverste beskytter" opptrer en **Trygve** **Hoffnarr** - et navn som synes å være hentet fra episode 8 av serien "Brødrene Dal og jakten på Karl XIIs gamasjer". I nevnte pocket-historie opptrer nevnte Hoffnarr også under flere pseudonymer, bl.a. Tore Tangen som vel er en referanse til Mods' megahit "Tore Tang" fra 1981.

I historien "Kulturavtalen" fremstår forfatteren Carlo Panaro som en ren sjarlatan i det han lar Raptus von Rup si følgende om Kornelis Kvakk statuen:

Dette er jo VRØVL fra ende til annen. Som alle vet er statuen en av flere som ble reist i statue-konkurransen mellom Skrue og Maharajaen av Pengostan i 1952. Det er direkte trist at enklete italienske skapere viser slik åpenlys forrakt for selveste Carl Barks.

Forrøvrig synes jeg at boken. gitt dens nummer 314 gjerne kunne hatt en historie omkring tallet PI (3,14).

Innlegget blei sist redigert 03.10.2006, 02:04 av Sigvald

Sigvald skreiv:

Det kunne jo vera ein eldre statue. Andeby har vel ganske mange slike statuer ... Ikkje alle desse blei reist i statuekonkurransen mellom Skrue og Maharajaen av Pengostan i 1952.

Og det er minst like trist, om ikkje langt tristare, at enkelte lesarar veljar å tolke slike ting som «forrakt». Forakt og kunstnerisk fridom er to vidt forskjellige ting. I Andeby er slike detaljar som når ein statue blei bygd tøybare detaljar. Hadde Raptus sagt at statuen var bygd av Skrue, hadde vel ikkje Skrue hatt eit så likegyldig forhold til statuen, og den hadde heller ikkje vore ein like interessant turistattraksjon om den berre var eit ledd i ein større masseproduksjon.

Ettersom same bok er utgitt i Sverige og Tyskland og kanskje eit par andre stadar med heilt andre nummer, er jo slikt vanskeleg å få til. Samtidig tenker eg umiddelbart at π, e og andre matematiske konstantar er ting som det vil vera *veldig* vanskeleg å skrive gode historier om. Kanskje ein kunne klare å linke ein av dei gamle matematikarane til ein skjult skatt eller noko sånt, men eg trur at det ville skine gjennom veldig at poenget her var å lage ei historie dedikert til π, og eg trur eigentleg at eit slikt poeng ville gå på bekostning av den gode historia. Men det er no meg.

Sigvald skreiv:

Forakt for Carl Barks? Unnskyld meg, men hvem har gitt ham rollen som den eneste sanne tegneren? Deg selv? Ikke glem at Italia har en Disney-produksjon som omtrent er større enn resten av Europa tilsammen, Carl Barks sin produksjon er bare en liten fis sammenlignet med noen av de italienske tegnerne! Greit at du forguder Barks og en annen tegner, men husk at det er andre her som har helt andre meninger enn deg. Dessuten er ikke Donald Duck noen strengt kronologisk krønike, det er en humorserie hvor de fleste tegnerne har sine egne meninger ang. tidslinjer og sammenheng.

Forøvrig gleder jeg meg til å lese den Scarpe-historien, hans historier er av ypperste klasse som regel.

whitesand skreiv:

Advarer om at det ikkje er Scarpa som har skrive manus, og etter mi meining bærer historia preg av det.

Når det gjelder matematiske historier, så vet jeg i alle fall om en, nemlig "Donald Duck i Matemagiland", hvor Donald i en drøm får se hvor viktig matematikken er for alle ting i samfunnet (han har tidligere ment det var unødvendig kunnskap). Historien står i "Donald den store", og jeg har en svak mistanke om at det er Strobl som har vært på ferde.

Og så kom jeg på en morsom detalj fra "Fru Florelius' ripsbusker og andre buskvekster" (Vicar?) fra 80-tallet. Donald er mester i å forme/klippe planter etter kundenes behov, og matematikeren får selvsagt trimmet buskene som geometriske figurer. Han kan ikke selv se på utførelsen, fordi han "er opptatt av å studere sirkelens kvadratur".

Hva kontinuitet angår, så er nok det en tapt sak for Andeby, rimeligvis fordi det er altfor mange tegnere og historier. Man kan selvsagt velge å hive seg på Don Rosas linje, som det ennå er mulig å følge, men da er det nok ikke lenge før vi får to svært forskjellige univers, og det kan vel nesten virke verre enn å ha mange.

Rent prinsipielt setter jeg vel mest pris på enhetlige serier, men det forutsetter vel at serien kun opererer med en enekelt tegner over svært lang tid, som f.eks. Mort Walker, Dik Browne, Charles Schulz, Rune Andreasson osv, for å ta noen klassikere.

Innlegget blei sist redigert 03.10.2006, 18:21 av Lars Martin

Olaf Moriarty Solstrand skreiv:

Nei, en slik statue kan umulig ha blitt reist på 1700-tallet når Kornelius Kvakk ikke kom til stedet før i 1818. Og før du trekker DR inn i dette, så vil jeg påpeke at flere andre skapere etter hvert også har datert Andebys grunnleggelse til tiden rundt 1818.

Mitt klare inntrykk fra "Statuekampen" er at Andeby IKKE hadde noen slik statue av Kornelius Kvakk fra før - statuen i DP 314 ser også ut til skulle være av samme modell som hos Barks. I den grad byen har flere slike statuer skyldes det nok utelukkende at de ble reist mange av dem i den mye omtalte konkurransen

whitesand skreiv:

Mange anser Barks som den viktigste autoritet på området. Don Rosa og Olaf er bare to av disse.

Heldigvis har bl.a. Don Rosa gjort svært mye for å gjøre Andeby-seriene til mye mer enn bare lettvint humor.

Innlegget blei sist redigert 03.10.2006, 19:49 av Sigvald

Sigvald skreiv:

Det har då Barks aldri sagt ... Snakka du ikkje om forakt for Barks her?

Eg har då ikkje nevnt Don Rosa. Eg trudde vi snakka om Carl Barks. Det var du som brakte dette på bane som forakt mot Carl Barks. Carl Barks har då aldri tidfesta Andebys grunnleggjing.

Mitt klare inntrykk fra "Statuekampen" er at Andeby IKKE hadde noen slik statue av Kornelius Kvakk fra før }} Vel, då er det jo tydeleg at forfattaren av denne historia har eit heilt anna klart inntrykk enn deg. Det er uansett fritt opp til tolking.

Eg snakka om fleire statuer av Kornelius Kvakk, ikkje berre statuer med akkurat dette designet. Du fastslår sjølv på di heimeside at ein ny Kornelius-statue blir innvia i 1957. Folk i Andeby liker altså å byggja statuer av Kornelius, då går eg ut frå at det finst fleire med det tradisjonelle maiskolbedesignet òg.

Men her er ei løysing som burde vera tilfredsstillande med unntak av dette med 1818: Kva om denne statuen opprinneleg blei reist i ein heilt annan by på 1700-talet, og deretter kjøpt av Andeby på 1950-talet? Usannsynleg? Vel, Carl Barks har gitt sin amerikanske småby ein middelalderkatedral. Den er sannsynlegvis flytta dit på eit tidspunkt. Når folk har tatt seg bryet med å flytte inn ein katedral, er det vel ikkje så pussig å flytte ein statue heller.

Forøvrig blir det vel ein smule dumt å kjefte serieskaparar huden full for å skjende Barks' kontinuitet når Barks aldri var så opptatt av dette med kontinuitet.

Disse Korneliusstatuene minner meg litt om Leninstatuer, egentlig.

Vegar skreiv:

Jeg så noen av dem i Russland i sommer. Det skulle forresten tatt seg ut om noen hadde datert en Leninstatue til slutten 1800-tallet

Innlegget blei sist redigert 03.10.2006, 21:06 av Sigvald

Ja, men Lenin har eksistert, det har ikke Kornelius Kvakk. Ikke det at jeg har noe imot å sette grunnleggelsen til 1818, men hva med å fokusere på kvaliteten på historien i stedet for småting?

Innlegget blei sist redigert 03.10.2006, 21:21 av Vegar

Forresten betyder Scarpa vist sko på italiensk - så det er måske et særlig sjældent efternavn? Måske er det nærmest, Skomager - jævnfør det danske efternavn Møller.
På den anden side er det da ikke umuligt at der er kunstnerisk blod tilbage i den direkte slægt efter Scarpa - selvom mesteren selv jo har forladt denne jord (Scarpa, altså!)

Hvor vidt Scarpa er sjeldent, vet jeg ikke, men det er i alle fall en skobutikk i Bergen (og kanskje andre steder?) med det navnet, og det passer jo bra.

Sigvald skreiv:

Bare fordi personen heter Tore Tangen betyr det ikke at det er en parodi på Tore Tang. (Tøff sang egentlig!) Tore **Tangen** er jo rørlegger!

Innlegget blei sist redigert 04.10.2006, 14:24 av Stormogulen

Olaf Moriarty Solstrand skreiv:

De historiene han ikke skrev selv er ikke alltid like bra nei, men jeg jubler uansett for at vi igjen får se noe fra Scarpa. To pocketer på rad er ikke dårlig. (Men det kan gjerne bli flere.)

Skobutikken i Bergen husker jeg fra 2002 - der var en af os danskere, eller også var det nordmanden som skulle have et billede af den. I 2004 fandt Andrej og jeg da også flere butikker i byen hvor den font butikkens navn var skrevet i mindede os om Andeby-universet. (Den ene hedder Session - den anden noget med G (G'et var som Gladstones gamle logo fra 80'erne)

G-sport kanskje?

http://www.g-sport.no/gs/templates/start.aspx?id=30

Aldri tenkt over det før, men likheita med Gladstone-logoen er vel eigentleg slåande.

Chrisron skreiv:

Korrekt!

Ser at italienerenes forvirring omkring fenomenet Kornelius Kvakk fortsetter. I historien "Monumental skade" i jubileumspocketen "40 år i Andeby" gjentas påstanden om at en "Otto Skalpell" skulle ha reist en statue av Kornelius Kvakk på slutten av 1700-tallet. I denne historien fra 2000 er Donald turistguide og får spørsmål om hvorfor Kornelius Kvakk holder frem maiskolber. Hvorpå Donald svarer "De symboliserer velstand og gode tider. Dessuten minner de om at byens befolkning stammer fra bønder".

Forfatter Enzo Minà ser med andre ord til å følge lite med på hva som skjer utenfor sin egen italienske verden. En langt mer troverdig fremstilling av maiskolbenes bakgrunn, finnes nemlig i klassikeren "Kong Skrue av Skruerike" fra 1989. Der er begivenheten endog belagt illustratorisk - dessuten ser vi der at fortellingen om begivenheten der hentes fra en samtidig skriftlig kilde (Kvakks egne memoarer).

Innlegget blei sist redigert 05.07.2008, 14:58 av Sigvald

Sigvald skreiv:

Veldig ueinig. Eg finner det personleg som ei langt meir truverdig og realistisk framstilling at maiskolbene skal symbolisere velstand og gode tider i eit bondesamfunn.

Dessutan får vi aldri vite i «Kong Skrue av Skruerike» at episoden som er skildra i Kvakks memoarer har noko som helst med statuen å gjera ...

Ærleg talt, når ein ser ein statue av ein mann som rekker fram maiskolber, må det då vera meir nærliggjande å tenkja at han er ein mann som ønskjer å dele velstanden sin enn at han er ein mann som vil bruke eit sleipt knep for å skremme vekk invaderande indianarar?

Eg har ingenting imot Rosas versjon, men eg synest at det er litt voldsomt å kalle den meir troverdig enn alternativet.