Ja, dette har ihvertfall irritert meg siden jeg var en liten knøtt. Tulle- og parodinavn er det teiteste jeg vet, fantasinavn er jo greit, for da er det ihvertfall en egen verden, men Portuball er jo bare Portugal med "morsom" staving, og man må mentalt bytte ut "ball" med "gal" hele tida når man leser historien. (Hmm... ballgal?)
Og hva er gøy med "Jan Treigen" eller lignende? Bare en billig vits og ødelegger illusjonen om at vi leser en "levende historie". Er faktisk enig med Sigvald at det føles nedlatende å lese slikt, men ikke bare nedlatende ovenfor voksne, men nedlatende ovenfor barna!

Personlig ville jeg syntes det var ganske skummelt hvis den virkelige Jahn Teigen bodde i Andeby. Da vil jeg mye heller ha Jahn Treigen...

I historiefortelling opererer man ofte med fiktive land, noen ganger lett gjenkjennelige omskrivininger av konkrete land, andre ganger fiktive land i konkrete områder av verden - og så har man de rene tullelandene.

Fra Tintin kjenner vi bl.a. Syldavia og Borduria som geografisk kan plasseres til Balkan, men som politisk kan tolkes som versjoner av et typisk vesteuropeisk og et typisk østeuropeisk land. I Tintin finner vi også San Theodoros som ligger et eller annet sted i Sør-Amerika.

Det søramerikanske landet i Sprint heter Palombia. Fantomet bor i Bengal, navnet er fra Asia, men i Fantomet befinner landet seg et eller annet sted i det sørøstlige Afrika.

Andeby er en fiktiv by og i enkelte historier ligger byen i den fiktive staten Calisota. Navnet er inspirert av California og Minnesota, 2 stater som ligger langt fra hverandre, og som er helt ulike både geografisk og klimatisk.

I Donald dukker det ofte opp land, personer og steder som bare opptrer i én historie. Ettersom Donald (på tross av hva enkelte fans gir inntrykk av) også er en humoristisk serie så benytter forfatterne sjansen til å leke med språket og finne på tullenavn. Ordspill kan av og til være morsomt, av og til banalt, men at det ligger en nedvurdering av leserne i slikt er det ikke noe grunnlag for å påstå.

Når en tekst blir oversatt til norsk så blir ofte navnene fornorsket også, bl.a fordi navnet i seg selv kan være et ordspill eller en lek med språket. Særlig når målgruppen er barn så er dette vanlig fordi barna ellers ikke ville ha skjønt humoren eller referansene (jfr. Harry Potter)

Og til sist; navn og steder fornorskes (eller av-amerikaniseres) fordi gjenkjennelsen og identifikasjonen for leseren skal bli større.

Selvsagt kan det gå over alle støvleskaft av og til når f.eks. Don Rosa som er så konkret i alle sine referanser får navn endret fra Timbuktu til Langvekkistan. Eller hvis konkrete, gjenkjennelige byer og land får parodinavn som ikke var intendert slik fra forfatternes side.

Men dersom man synes humoren i Donald er for barnslig så kan også grunnen være at man har vokst fra den. Rett og slett.