Plakattråden ble veldig off topic, så eg har valgt å starte ein ny tråd om eit tema som eg synes er meget interessant, nemlig disneyserianes framtid.

Olaf Moriarty Solstrand skreiv:

Den gjennomsnittlige lesaren gir kanskje ikkje inntrykk av det, det er det som er greia med oss nordmenn; hvis det er noko vi er vant meg og kjent med så blir vi alltid skeptiske viss nokon vi tilføre det noko nytt og spanande. Personlig vil eg veldig gjerne at disneyteiknarane/forfattarane skal få om ikkje fullstendig ubegrensa, så i hvert fall langt større friheit.

Vel, skulle dei la det ramme disney så er det i hvertfall i ein viss grad vere sikre på at det ikkje blir umiddelbar fiasko, i og med at figurane er så godt kjende fra før. Startar man med noko heilt nytt, så er det ingen garanti for noko som helst. Så vidt eg veit er det svært få av dei kreative kreftene i disney som har gjort stor suksess med eigne prosjekt etter at dei begynte i disney.

Blir ikkje heilt rikgtig samanlikne DD&Co med Tommy og Tigeren, Køttene, Asterix og liknande seriar. Dette er seriare der alt er krediert éin person (ev. to, teiknar og forfattar treng jo ikkje vere same person) Det er seriar som ikkje lagas i bøtter og lass, det kjem ut eit album i året eller noko liknande. Då ville det sjølvsagt vere dumt å forandre oppskrift for kvart album. DD&Co derimot er samlebandsteikneseriar som lages av hundrevis av forskjellige teiknarar og forfattarar og som det produseras enorme mengder av kvart år. Det fører til at idear blir oppbrukt og at mange historiar blir like. Sjølv om ei oppskrift fungerer aldri så godt så blir resultatet kjedelig hvis den brukas for ofte. Følger man den vanlege oppskrifta kan man vere trygg på å behalde dei faste lesarane, men av og til trengs det noko nytt og spanande for å greie å skaffe seg nye.

Eg synes i grunn ikkje det lages historiar etter Barks oppskrifta lenger. Det er nokon teiknarar/forfattarar som skiljer seg ut, som f. eks. Don Rosa og Marco Rota, men dei følger sine eigene oppskrifter. Det er det som gjer at dei i kvalitet hevar seg langt over røkla. Dessverre er det alt for få av dei.

Det begynner å bli ei stund sia eg hørte siste nytt ang. DD&Co’s salgstal, men det siste som kom meg for øret var at det er på tur nedover, og eg kan igrunn ikkje tenkje meg at trenden skulle ha snudd. Eg er ganske sikkert på at hvis dei hadde hatt fleire folk av Don Rosas kaliber som hadde hatt like stor friheit som han ovenfor dei vanlege rettningslinjene, så kunne dei fått trenden til å snu. Som eg sa i stad, man må tørre å gå nye veiar skal man klare å skaffe seg nye tilhengarar.

Eg synes det er positivt at dei prøvar seg med nye ting no og då, men eg synes eksperimenteringa har vore ganske så lettvint og beskjeden, og dei nye figurane som har dukka opp har stort sett berre vore irriterande. Dei burde satse tyngere og gjere noko som får folk til sperre opp augene og seie: ”Kva i huleste er dette? Dette var jammen overraskande.” Eller noko i den dur. Eg kunne godt tenkje meg at dei kunne gå ein generasjon fram i tid. Eg veit eg har sagt det før, men eg synes fortsatt det er ein glimrande ide å utforske Andeby etter Skrue. Eg hadde blitt fra meg av glede hvis det hadde kome ein lang følgjetong i DD&Co med tittelen ”Andeby etter Skrue”. Ein slik serie ville utelukkande skape blest omkring bladet igjen. Men mange av lesarane er forferdelig konservative og skeptiske mot nye ting og vil som du seier ikkje ha noko eksperimentelle greier. Så eg tvilar på at vi får sjå ein slik serie nokon gong.

Eg synes Disney-teikneseriane treng ein liten revolusjon hvis dei skal greie å fange interessen til kommande generasjonar.

Innlegget blei sist redigert 12.01.2008, 19:03 av Kristian Rødvand

Jeg vet ikke om det er en revolusjon Donald Duck trenger. Tegneserier er vel i tilbakegang generelt sett, selv om det er flere titler som er fullt lesbare. Målgruppen for ”Donald & co” er barn, så målgruppen vil uansett ikke ha lest mange serier tidligere etter som de ikke har levd så lenge. De vil derfor ikke oppleve serien som repeterende.

Og selv om bladet faller i opplag, så selges det flere bøker enn før. Disse bøkene representerer nok et voksnere publikum og inneholder samlinger av ”kvalitetshistorier”. Dette ser jeg som en grei ordning. I den store mengden av Donald historier får en samle dem som klarer å skille seg ut.

Donald universet er vanskelig å revolusjonere etter som det ikke er Disney som kontrollerer seriene, men uavhengige selskaper som lager serier på lisens. Det å samle de ulike forlagene og tegnerene /forfatterne til å enes om en felles revolusjon, vil være en stor oppgave. Historiene har heller ingen ”hukommelse”. Det som skjer i en historie har ingen innvirkning i en annen. Derfor vil en ”revolusjon” ha liten virkning ettersom alt kan avskrives av neste historie.

geirerik skreiv:

Hos Don Rosa fungerer det i betydelig grad slik - det er etter mitt skjønn en av de viktigste forklaringene på hans suksess.

Ja, men måske også en forklaring på hvordan Don med sine serier malede sig lidt ind i en krog.
Andre forfattere og tegnere plejer ikke få lov til at fortsætte på handlingsrækker Don har begyndt, for det er kun Don der må udvise den kontinutiet (eller sådan kunne det i hvert fald se ud!).
De andre forfattere og tegnere får så vidt jeg forstår heller ikke lov til at fortælle historier der modsiger det der sker i Don's serier, selvom det kunne være nok så god en fortælling. Vi har i hvert fald ikke set meget mere end en håndfuld af den slags serier.
Og disse er af folk omgærdet med lige så meget respekt som Don (Rota: weatern-by-serie der refererer til Skrues fortid) (Horn: figur der griber ind i enkeltes forestillinger om Skrues forældre/familieforhold)

Don Rosa er en som har klart å gjøre sin egen greie. Det er også sant at hans historier har en viss hukommelse, spesielt ovenfor Carl Bark sine historier. Don Rosas historie om Skrues fortid og hans slektninger er nok også så godt plantet i Donald universet at det har blitt en historie som andre Donald fortellere må forholde seg til. Likevel vil jeg påstå at selv Don Rosas historier i "nå tid" har liten innvirkning på Donald universets hukommelse. Om Donald blir jaget fra Andeby fordi han har brent opp byen, så vil han fremdeles være bosatt i et ikke brent Andeby i neste historie. Om Donald kan bli Fantonald i noen historier, så kan han ikke det i andre.

Don Rosa har jo selv sagt at han gjerne forandrer på ting hvis det er nødvendig for å få til en god historie. Den absolutte kontinuiteten hvor alt stemmer og passer sammen i et stort puslespill, er det deler av fan-miljøet som har oppfunnet. Det er en ganske morsom øvelse som mange sikkert har hatt stor glede av å pusle med. Men ingen serietegner kan jobbe sånn.

Innlegget blei sist redigert 22.01.2008, 20:44 av Nils Petter

geirerik skreiv:

Å få alle til å eines om ein felles revolusjon vil nok ikkje la seg gjere, men eg hadde så gjerne sett at nokon hadde tenkt litt nytt og laga ein serie som tok for seg noko heilt anna enn det man er vant til, som ein eigen utgivelse eller som ein følgjetong i DD&Co, eller noko i den dur. En kunne for eksempel gå opp eller ned i alder på figurane, gjere dei yngre (dette har jo i grunn vore gjort i Donald RakkerDuck historiane i DD&Co, som eg personleg synes er av dei betre nyskapningane i bladet), eller gjere dei eldere og la dei avle fram ein ny generasjon. Eller kanskje nokon flyttar fra byen, treffer nye folk og opplever nye ting. Eller kanskje noko meir i den retninga Drageherrenes Rike tok. Eller kva med noko i same retning som serien QuackPack, som eg syntes var eit friskt pust då de kom. Kva som helst, eigentleg. Eg er dritlei av at figurane rallar rundt i Andeby uten forandre seg eller bli eldre og berre gjer dei same tingene på nytt og på nytt i forskjellige settingar osv. Det er grenser for kor lenge dei same figurane er interessante viss dei ikkje utviklar seg.