Når man leser de gamle Barks-klassikerne fra femtitallet, er det egentlig forbløffende hvor godt de holder seg. At disse historiene faktisk er rundt femti år gamle, tenker vi sjelden på.

At for eksempel bilene kan se litt klumpete og rare ut, aksepterer vi nærmest som en av konvensjonene i denne tegneserien (i virkeligheten var det vel omtrent sånn biler så ut på femtitallet!) Det kan virke litt rart at Donalds radio er et digert kabinett, og telefonene ser kanskje også litt alderdommelige ut. Men alt i alt er det ikke så mye som virker katastrofalt ”foreldet”.

Men…hvor lenge kan dette vare?

Vi vil vel gjerne tro at andeuniverset fortsatt er en levende del av populærkulturen rundt år 2050. Da er de klassiske historiene hundre år gamle. 100 år! Vil det da begynne å bli VELDIG tydelig for nye lesere at disse historiene foregår i en for lengst svunnen tid?

Vil de som er barn i 2050, overhodet forstå alle detaljene i seriene? For eksempel: Kanskje fysiske mynter og sedler etter hvert forsvinner, og all betaling skjer elektronisk. Vil nye generasjoner av barn i det hele tatt skjønne poenget når Skrue støtt og stadig velter seg i noen runde metallstykker?

(Dagens barn spør vel allerede sine foreldre hva en ”tiøring” er for noe; de har aldri sett en slik mynt. Skrue har jo en slik.)

Utgiverne av nye historier kan også få problemer: Gjeldende policy er som kjent at historiene alltid foregår i ”nåtiden”. Det som utgis i 2007, skjer i 2007 (selv om det stadig vekk heter at Skrue ble rik i gullrushet i Klondike i 1890-årene!) Men dersom en utgiver i 2050 skal slippe til Barks-klassikerne som temmelig opplagt foregår hundre år tidligere, er det da samtidig mulig å lage nye historier som skal foregå i 2050? Blir ikke spriket for stort og den logiske umuligheten for opplagt, selv i en funny animal-serie?

Må man til sist antyde at Skrue, Donald og nevøene slik vi ser dem i historiene til Barks, faktisk er FORFEDRENE til de versjonene som lever i 2050 – i et oppgradert Andeby der Skrues pengebinge (muligens) ikke lenger kan eksistere fordi ingen bruker fysiske penger lenger?

Man undres.

- Skribent

Skribent skreiv:

Meget interessant problemstilling. Her avdekker du på en forbilledlig måte de problemene som er heftet ved dagens policy. Don Rosa har løst dette ved bevisst å legge sine historier til samme periode som Barks. Kanskje flere etterhvert bør følge den vinklingen?

Jeg elsker Barks historier, og jeg syns det er flott at handlngen foregår i 50-årene, MEN jeg er selv født i 1959, og jeg finner derfor de tingene som finnes i Barks-historiene som naturlig.
Vi kan ikke forvente at barn som vokser opp i dag skal fortsette å like historier med bilder av skrivemaskiner, gammeldagse radioer og andre ting som rett og slett ikke finnes lenger (javel, på museum da).
Jeg er helt sikker på at Barks hadde villet at historiene fra Andeby skal følge utviklingen i samfunnet.
Hvorfor være så opphengt i tid? Andeby finnes i MIN fantasiverden og følger MIN tidsbestemmelse. Andeby har aldri eksistert på ordentlig. Skrue har aldri vært i Klondike.
Dersom Disneyskapere i dag skulle blåholdt på tiden fra Barks, ville de samtidig sage av greinen de sitter på. Vi snakker om forrige årtusen! Verden går framover og det må også Andeby gjøre. Gi blaffen i alder og tidsbegrep! Gi oss spenning, underholdning og humor tilpasset den tiden vi lever i!

Innlegget blei sist redigert 08.09.2007, 14:27 av Elise

Elise skreiv:

Denne logikken skurrer. Folk leser da Asterix, Lucky Luke, Blueberry, osv. selv om handlingen i disse er lagt til fortiden. Hvorfor skulle da ikke det samme fungere med anderserier?

Sigvald skreiv:

Disse seriene er historiske. Ingen skrev om Asterix i Romertiden. Ingen skrev om Lucky Luke på attenhundretallet.
Barks skrev om Andeby i den tiden han levde i. Det er forskjellen.
At noe er beholdt har ingen betydning, fordi Andeby ikke er tidsavhengig slik Asterix og Lucky Luke er lagt opp. Det finnes også historier for barn med dinosaurer i.
Dessuten tror jeg ingen barn hadde reagert om Asterix hadde tatt opp en mobiltelefon.

Innlegget blei sist redigert 08.09.2007, 16:02 av Elise

Sigvald skreiv:

De seriene ble i utgangspunktet lagt til fortida, fordi det miljøet handlingen foregår i ikke lenger finnes i dag. Andeseriene ble i utgangspunktet ikke lagt til fortida, og det ville bli veldig merkelig hvis det plutselig ble offisielt fra utgivernes side at alle seriene de lager foregår på 1950-tallet, når de i så mange år har laget historier der vi kan se både mobiltelefoner og datamaskiner. Eller for eksempel historien(e) som handlet om tusenårskiftet. Når skal da liksom disse historiene ha foregått? Eller hva med Barks-historien "Himmeløya". Foregikk den også på 50-tallet? Eller Barks' historier fra 40-tallet. Foregikk de også på 50-tallet?

Jeg tror også det er viktig å huske på at ting ikke utvikler seg så raskt som noen kanskje tror. Lista de som levde i år 1900 lagde og der de så for seg hva som hadde skjedd i år 2000, er for eksempel ganske latterlig for oss i dag. Jeg synes Barks' historier passer like godt inn i dagens Donald-blad som det de gjorde på 50-tallet, og jeg tror faktisk de vil passe veldig godt inn i år 2050 også. Vi må huske på at det er ganske mye i serien vi godtar fordi "det bare er sånn", selv om det ikke er helt identisk med vår virkelighet. Når så du sist en mann som gikk rundt i matrosjakke? De barna som i dag faktisk klarer å se opp litt, og spørre seg selv hvorfor Donald går kledd på den måten i stedet for bare å godta det blindt, vil bare få svaret at "sånn er det i Donald. Godta det blindt!" Og denne situasjonen er nok akkurat den samme i dag som den var på 50-tallet. Heller ikke da tror jeg det var så veldig mange som til daglig gikk rundt i matrosjakke, og også da måtte leserne godta at alt det som skjedde i serien ikke var helt identisk med slik ting var i virkeligheten.

La oss i det minste håpe at de ikke gikk rundt i bare matrosjakke

Da jeg var ung og dum og leste Donald hang jeg meg aldri opp i detaljer som at Skrue ble rik i Klondyke 100 år tidligere. For, som Tommen sier, "det bare er sånn". Brydde meg vel ikke stort om det før jeg kom til AOL og leste en manns intensive og systematiske tidsbefestning basert på autoriteter som Don Rosa og Carl Barks.

Innlegget blei sist redigert 09.09.2007, 09:44 av Olaf Moriarty Solstrand

Elise skreiv:

Det trur eg.

Elles er eg heilt einig i alt du skreiv.

Elise skreiv:

Heilt klart. Om ein ser på sekstitalshistoriene til Barks, er det i enkelte av dei vanskeleg å argumentere for at dei skal finne stad på femtitalet (Sjå på motebiletet! Alle ønskjer å gå rundt med langt hår! Kva tiår var det?). På eit maleri frå 1989 viser Barks Anton med videokamera. I «Horsing around with history», som Barks skreiv i 1994, finn vi replikken «Bottled mail will never replace fax!». Barks fulgte utviklinga i tida, og han skreiv fleire gonger historier som var langt forut for si tid òg.

(kjelde: DCML / Daniël van Eijmeren)

Guffen Delbekk skreiv:

Ikke sant. Tror det egentlig ikke er så så veldig mange som bryr seg nevneverdig om disse tingene. Selv blandt oss her inne har jeg inntrykk av at de fleste ikke bryr seg om at ting alltid må være logisk, satt i system og frosset i tid. Og dette til tross for at vi daglig diskuterer, sammenlikner og analyserer seriene.

Innlegget blei sist redigert 09.09.2007, 09:44 av Olaf Moriarty Solstrand

Når tiden går, og man likevel ønsker å holde noen figurer i omtrent samme alder som de pleide ha, er det flere løsninger.

To eksempler fra kriminallitteraturen: Sherlock Holmes og Nancy Drew.

Da Arthur Conan Doyle begynte å skrive historier om Holmes, foregikk historiene i forfatterens samtid: på slutten av 1800-tallet. Det var ikke noen nostalgi i dette, det var rett og slett nåtiden for de opprinnelige leserne. (På samme måte var det bare ”nåtid” når Barks’ andehistorier fra 1950-tallet foregår på femitallet. Når skulle de vel ellers foregå?)

Men årene gikk, og i en av Conan Doyles senere historier fikk vi vite at Sherlock Holmes nå hadde gått av med pensjon! De historiene som han skrev siden, ble sagt å foregå FØR detektiven pensjonerte seg. Fortellerstemmen (dr. Watson) forteller gjerne at den følgende historien er basert på hans notater om Holmes’ saker i (for eksempel) 1895. Dermed var Sherlock Holmes frosset i tid på 1880- og 1890-tallet. I de historiene som ble utgitt et stykke inn på 1900-tallet, kunne Watson nevne at Holmes ”nå” nøt tilværelsen som pensjonist i Sussex. Men de sakene som Watson berettet om, ble helst datert til 1890-tallet, slik at Holmes alltid kunne ha en passende alder.

Hvis vi går over til Nancy Drew og hennes mer barnevennlige del av kriminallitteraturen, er det ingen forsøk på å konstruere en troverdig kronologi. Et helt liv etter at de første bøkene kom ut, er Frøken Detektiv stadig bare tenåring, selv om historiene alltid foregår i ”nåtiden”. I de nyeste utgivelsene har Nancy selvsagt mobiltelefon og den slags, og da kan vi spørre om dette virkelig er den ”samme” Frøken Detektiv som dukket opp allerede før krigen!

I andeuniverset kan vi fastslå at de fleste serieskapere og utgivere, inkludert Egmont, velger Nancy-modellen med en flytende kronologi. Det gjorde egentlig Barks også, siden hans historier fra 60-tallet ser ut til å foregå da (med langt hår og alt). At Ole, Dole og Doffen forblir barn i tiår etter tiår, får vi bare ta på kjøpet.

Det store unntaket fra denne policyen er Don Rosa: Han velger Sherlock-modellen ved å fryse endene i tid på 1950-tallet, akkurat som Holmes er ”frosset” på slutten av 1800-tallet. (Unntaket var den gangen redaktørene ”tvang” Don Rosa til å sende Donald til Lillehammer-OL i 1994. Det var altså ikke tegnerens feil…)

Sherlock-modellen er selvsagt svært mye mer realistisk, om dette skulle være noe poeng i en serie som fra starten av er fundamentalt urealistisk (siden personene er snakkende dyr). Don Rosa har jo til og med antydet at i HANS visjon av dette universet døde Skrue som hundreåring i 1967 (ganske nøyaktig når Barks pensjonerte seg!)

Men det er ikke slik de fleste utgiverne vil ha det. Barks-klassikerne består, men deres tidsperspektiv blir ikke fulgt opp i nye historier. Respekten for Barks (eller fanskaren hans) er heldigvis så stor at vi trolig slipper grov vandalisme (som at utgiverne begynner å tukle med tegningene og f.eks. tegner inn en PC der hvor Barks opprinnelig hadde en skrivemaskin!) Men vil det i lengden være mulig å påstå at Skrue ble rik under gullrushet i Klondike på 1890-tallet? Nyere historier kan også alludere til denne Klondike-bakgrunnen, men betegnende nok har man helt sluttet å sette noen konkrete årstall på gullrushet…

Skribent skreiv:

Når det gjelder Nancy Drew, finnes det en annen parellell til Donald. I den nyproduserte filmen er handlingen lagt til vår tid, mens Nancy selv går rundt i gammeldagse klær og kjører en klassisk bil (iflg. omtalen, jeg har ikke sett filmen selv). Dermed ivaretar man nostalgien samtidig som handlingen foregår i en moderne verden som yngre publikummere vil føle seg hjemme i. Det er jo akkurat dette Egmont har gjort med Andeby. Handlingen foregår i "vår tid" Noe annet ville jo også vært helt på trynet hvis man ønsker å selge bladet til andre enn de aller ivrigste Don Rosa-fansene. Men samtidig er biler og klesmoter fortsatt holdt i femtitalls-stil. Jeg antar at Egmont har valgt denne løsningen blant annet for at man fortsatt skal kunne trykke opp gamle historier av Barks og andre uten at kontrasten blir for stor - slik at de klassiske historiene skiller seg ut som gammeldagse. Resultatet er i alle fall en sjarmerende anakronisme, og nok et eksempel på at Egmont har ivaretatt arven etter Barks på en forbilledlig måte, etter min mening.

EDIT: Hos tannlegen bladde jeg i et eksemplar av Hjemmet (hvorfor er ikke tannleger pålagt ved lov å ha tegneserier på venterommet?). Nesten bakerst i bladet fant jeg en halvside med den utgamle serien Fiinbeck og Fia (Bringing up Father). Plottet, tegnestilen, figurenes oppførsel samt F&Fs overklasse-leilighet og klær var nøyaktig som på førti- og femtitallet. Men BILENE var moderne. Her hadde man altså valgt å skildre en verden som ikke finnes lenger, men gi den en makeover i form av moderne kulisser. Dette har tydeligvis ikke vært så vellykket. Serien gikk inn i mai 2000.

Innlegget blei sist redigert 13.09.2007, 23:44 av Nils Petter

Nils Petter skreiv:
Det er jo akkurat dette Egmont har gjort med Andeby. Handlingen foregår i "vår tid" Noe annet ville jo også vært helt på trynet hvis man ønsker å selge bladet til andre enn de aller ivrigste Don Rosa-fansene. Men samtidig er biler og klesmoter fortsatt holdt i femtitalls-stil.

Jeg vet ikke riktig hva slags "stil" Donalds bil har. Den så nok litt sær ut på 50-tallet også.

Biler, påkledning osv. er en del av den enkelte figurs faste attributter, og slik sett kan de ikke endres. Men det er vel temmelig uvanlig nå til dags at kapitalister går med flosshatt, og det var vel ikke så vanlig på femtitallet heller. (Det blir ganske håpløst å forestille seg Røkke eller Rimi-Hagen med flosshatt, for ikke å snakke om rød vadmelsjakke og gamasjer...)

Barks oppdaterte faktisk Dolly; hun ser annerledes ut i noen historier fra sekstitallet, med langt hår og greier. Men i nyere historier får vi alltid en "klassisk Dolly", slik hun var tegnet på femtitallet. Hårsløyfer er vel ikke høyeste mote, men det er liksom slik Dolly "skal se ut", så vi bare godtar det.

Ole, Dole og Doffen har så minimalistisk påkledning at den kan passe til alle tider. Svarte skjorter, caps på hodet. Enkelt og greit.

Det klassiske opplegget kan nok vare lenge ennå.

- Skribent

Innlegget blei sist redigert 20.09.2007, 16:59 av Skribent

Det med Dolly og Ole, Dole og Doffen og Dolly er i vertfall riktig, resten er jeg ikke sikker på men jeg tror det er riktig det å. Donald er litt åttitals (tipper jeg). Det erganske sansynlig når han går med matrosjakke og greier. Men Skrue derimot er nok veldig femtitalls, han går jo med hatt!

Så på 50-tallet så Donald ut som om han kom fra fremtiden? :P

Skribent skreiv:

Eh, er vel relativt opplagt at en tiøring er en mynt som er verdt ti øre. 50-øringer eksisterer jo fortsatt, så så veldig abstrakt er vel ikke begrepet. Kan ikke huske at det oppsto noen forvirring da min generasjon hørte Alf Prøysen synge om toøringer i Barnetimen.
(Men her i Statene har vi disse helvetes myntene verdt 1 cent fremdeles. Lommeboka eksploderer snart, så overfylt av disse ubrukelige metallbitene som den er).

Innlegget blei sist redigert 20.09.2007, 19:38 av Adamant

Når det gjelder "oppdatering" av historier for å få dem til å fungere i "vår tid": I krimheftet som følger med nr. 39, er det en historie der Donald ringer til nevøene, men gjør til stemmen og later som han er en annen. Nevøene er overbevist om at det ikke kan være Donald som ringte, for han er jo ute i garasjen og jobber med bilen!

Det viser seg imidlertid at Donald hadde mobiltelefon i bilen, og han klukker med seg selv: "Denne gamle mobiltelefonen virker helt fint" (s. 27).

Den ser faktisk ganske gammeldags ut, en telefon med rør og det hele, fast montert i bilen. Men saken er at denne historien først ble utgitt i 1978, visstnok i nr. 31! Og DEN gangen så nok en slik mobiltelefon ganske moderne ut!

Nå husker jeg at mitt sjuårige selv faktisk leste denne historien i 1978. Jeg bladde litt i gamle blader, men kunne ikke finne nr. 31 fra det året. Men jeg mistenker at teksten er blitt revidert, og at Donald slett ikke snakket om "denne gamle mobiltelefonen" da historien først kom ut. Utgiverne har tuklet litt med teksten for å liksom unnskylde at telefonen ser temmelig gammeldags ut nå i 2007!

Er det noen her som har nr. 31/78 og kan sjekke hva det står der? (Det er første rute i sjuende side av historien.)

Innlegget blei sist redigert 25.09.2007, 14:56 av Skribent

Det står bare "Denne mobiltelefonen virker helt fint"

whitesand skreiv:

Aha, ja! Der har vi knepet Egmont på fersk gjerning. De har "oppdatert" teksten aldri så lite for å unnskylde at mobiltelefonen ser nokså gammeldags ut for nye lesere.

Men respekten for Barks er vel så stor at de ikke begynner å tukle med hans tekster på samme måte?

Kanskje ikkje i like stor grad, men Barks er definitivt tukleverdig han òg. I Carl Barks Julespesial finn vi eit gjenopptrykk av Petter Smart-historia «Ferie på landet». Historia opner med at Petter står og ser på ei av sine oppfinningar, eit kamera som kan sjå tjue år inn i framtida. Og biletet Petter har i handa er datert 2022 om eg hugsar rett. Rettnok ikkje heilt det same, men ...