Så på barne-tv på mandag. Der sendte de "Mikkes klubbhus". Dette var en 3D animert serie der Donald, Dolly, Mikke, Langbein og Pluto danser og synger. Er det noen andre som har hørt om eller sett dette?
Jeg regner med det er beregnet på de aller minste, men dette var utrolig dårlig til Disney å være..

Serien er helt ny. Den hadde premiere i USA i 2006 og det har hittil blitt laget rundt 20 episoder tror jeg.

Det er meningen at den skal være beregnet på de aller minste ja og derfor vil alle episodene være svært pedagogiske. En slags Disney-versjon av Sesam stasjon.

Har ikke sett serien selv så dette er alt jeg vet.

Med en 2-åring i huset så vil jeg påstå at jeg er rimelig godt inne i hva som går på barne-tv for tiden, og sammenlignet med nesten alt annet som går på NRK av animasjonsserier, enten det nå er tegnefilm, med dukker eller som dataanimasjon, så var kanske dette noe av det dårligste jeg noensinne har sett. Det er synd å si det. Flate karakterer, stiv animering, poengløs handling. Det er vel og bra at det lages ting for de aller minste, men man skal ikke undervurdere eller nedvurdere barn heller.

At noe er pedagogisk betyr ikke at det er bra. Det vet alle som har vokst opp med norsk barne-tv på 70-tallet.

Diff skreiv:

Det er selvsagt latterlig å utelukke Onkel Skrue, heldigvis beviser Gemstone at det også finnes seriøse amerikanere som faktisk har peiling på Disney's figurer.

Nestor Burma skreiv:

Datidens programledere (f.eks. Vibeke Sæther) fremstod i det minste som sunne voksne og utgjorde således gode forbilder for barna - det samme kan man ikke si om våre dagers programmledere som virker både barnslige og fjollete. Dessuten inngir det ikke mye tillitt når disse farger håret som en annen karius og baktus og ukritisk omtaler seg som sjefen over alle sjefer

Innlegget blei sist redigert 10.01.2007, 23:44 av Sigvald

Sigvald skreiv:

Såvidt meg bekjent figurerer Skrue i den serien, om enn med grå kinnskjegg og ikkje dei kvite me er van med frå bladene.

Loke Aesir skreiv:

Javel. De burde heller sende en serie som Talespin, i stedet for å gi barna et slikt forvrengt bilde av andeuniverset

Sigvald skreiv:

At Skrue ikkje er med i *ein* gitt episode er vel nøyaktig like useriøst som at det finst så mykje som *ti* Don Rosa-historier Skrue ikkje er med i (og sjølvsagt ganske mange fleire Barks-historier). Alle figurane kan vel ikkje vera med heile tida?

Ein gong for nokre tiår sidan var Disney-seriar lagt opp på den måten at figurane var delt inn i «vaksne» og «born». Dei vaksne var belærande, borna (og ikkje ta dette heilt bokstaveleg, mange av dei vaksne i seriane var praktisk talt born i vaksne kroppar og fungerte som born i serien) blei oppfordra til å vera lydige og høflige og snille og alt det der, og hamna i problemer dersom dei ikkje gjorde det. Dei som fungerte som vaksne, hadde den jobben å passe på at borna oppførte seg pent og leika med kvarandre. Resultatet var at dette ofte var vanvittig kjedelige seriar. Meiner at det nemnast i Donaldismen òg, eller hugsar eg heilt feil?

Dagens barne-TV har eg ærleg talt ikkje oversikt over, men eg digger Asgeir. Og eg trur at det å sjå ned på folk er ein elendig måte å underhalde dei på. Sjølv når dei aktuelle folka er born. Og kvifor skal det vera tillitsdrepande å farge håret? Er eg upåliteleg berre fordi eg har vald å vera blond heile hausten? Eller, for å ta eit langt betre døme: Den eldre Hercule Poirot farger mustasjen sin, men finst det nokon som ikkje stoler på han? Eller, eit betre spørsmål -- kvifor er det tillitsdrepande å vera sjølvsikker, og ta på seg rolla som sjefen over alle sjefer (bortsett frå si eiga mor)? Asgeir Borgemoen lenge leve.

Innlegget blei sist redigert 11.01.2007, 00:12 av Olaf Moriarty Solstrand

Sigvald skreiv:

Talespin er for eldre born, anna målgruppe.

Og om den serien gir forvrengt bilete av andeuniverset, kva GJER ikkje Talespin for Jungelboka?!

Innlegget blei sist redigert 11.01.2007, 00:15 av Loke Aesir

Olaf Moriarty Solstrand skreiv:

Tiltredes. Asgeir er blant dem som tar barna på alvor, og "Fritt fram" var et gjennomtenkt kvalitetsprodukt, pedagogisk javisst, men ikke på en belærende eller nedlatende måte.

Den lærdommen man kan ta med seg (og bringe videre til neste generasjon) er at Disney har laget enormt mye dritt, det er det bare å innse, men at det finnes mye bra også, og en del som er veldig bra.

Og la meg tilføye; det er ikke fraværet av Skrue som eventuelt gjør Mikkeklubb til en dårlig serie, eller fargen på kinnskjegget hans for den saks skyld. Dette er og blir møkk uansett hva man putter oppi gryta.

Innlegget blei sist redigert 11.01.2007, 13:19 av Nestor Burma

Etter et halvt år med Mikke Mus' Klubbhus på skjermen så er det ihvertfall én ting som er sikkert; uansett hva jeg synes om denne serien så har den blitt en favoritt hos guttungen. Han har blitt 3 år siden sist, og han spør stadig om det er Mikke Mus' Klubbhus i barne-tv //i// //dag// , og begynner av og til å protestere når jeg sier at det går bare en gang i uken og at det ikke er pappa som bestemmer hva som går på barne-tv.

En liten pussighet er forøvrig den fremtredende rollen som Raptus von Rupp har her. Jeg trodde han var blant de figurene som var på vei ut, men ikke i klubbhuset til Mikke tydeligvis. Funkjsonen han har, som vitenskapsmann og problemløser, kunne like naturlig vært innehatt av Petter Smart, men slik er det altså ikke.

Nestor Burma skreiv:

Verken Raptus von Rupp eller Petter Smart passer særlig bra sammen med Mikke da de i prinsippet tilhører to ulike universer Ande-universet contra Muse-universet.

Sigvald skreiv:

Kanskje i bladene, men det universskillet eksisterer jo ikkje på TV. Granted, ein ser ikkje Mikke & Co. i DuckTales, men med unntak av den serien omgås då figurane med kvarandre både i Mikkes Klubbhus, Musehuset og gamle og nye teiknefilmar. Og jada, det gjer dei i teikneseriane òg, men i TV-seriane og filmane er det ikkje berre ein sjeldan gong, der er det NORMALEN.

Sigvald skreiv:

Dette underlige utsagnet reiser to spørsmål:

1) Hvor står det hogd i stein at Donald og Mikke befinner seg i ulike univers? Dagens Donald-forfattere har da vitterlig skrevet historier hvor begge er med. Hva med føljetongen som gikk ved årtusenskiftet, for eksempel? (Husker ikke navnet i farten.)

2) Er det ikke nettopp ved å sette sammen litt uvante figurer at man kan skape originale og spennende historier, fordi man da får fram nye sider ved personlighetene?

Fram for et dynamisk og spennende Donald-univers. Nei til femtitalls-åreforkalkningen!

Sigvald skreiv:

Min far ba meg fortelle at han fortsatt har mareritt om Vibeke Sæther. Og han lot seg ikke skremme av Pompel og Pilt engang.

Pompel og Pilt, pisj. Det var da Mr. Nelson som var den ultimate skumle mannen på barne-TV.

Når det gjelder Raptus, har da han dukket opp i amerikanske tegnefilmer en god del, selv om vi ikke ser ham i seriene lenger. Han har hatt roller i både Jul i Musehuset, Raw Toonage og Quack Pack, så der i gården er han ikke pensjonert ennå.

Innlegget blei sist redigert 15.06.2007, 18:16 av Adamant

Adamant skreiv:

"Sånn, nå ser jeg ut som et svart ingenting!"

Sigvald skreiv:

Sprøyt. Det finnes da en mengde historier hvor personer fra de forskjellige "universene" omgås. Nylig så vi det jo i åpningshistorien i DP 322, hvor Donald og Mikke er i Alaska.

Leste også nylig en historie fra 1952 hvor Mikke og Pluto figurerte i en historie med ulvene og grisene (bare for å nevne et eksempel). Det gjorde at det ble en historie med en artig vri. Jeg er enig med Nils Petter - litt uvanlig figursammensetning i ny og ne krydrer leseopplevelsen

Innlegget blei sist redigert 15.06.2007, 22:11 av Ruben V.

Når det gjelder Mikkes klubbhus er jeg enig i at dette er temmelig barnslig, men jeg har ikke reagert på det all den tid programmet åpenbart er rettet mot små barn. Hvis det kan få noen til å digge Disneys figurer (som Nestor Burmas sønn), så er det jo uten tvil positivt.

Arne Bye skreiv:

Vibeke Sæther var helt dronning. At noen skulle bli skremt av henne kan jeg ikke skjønne. Fantastisk programleder. Tok barna på alvor, uten at programmene ble for alvorlige av den grunn. Lekestue-programmene med Vibeke Sæther og Geir Børresen var de eneste Lekestue-programmene som var verd å se på. De andre programlederne for denne serien var ikke mye å skryte av, men programmene ledet av Vibeke Sæther og Geir Børresen står som en påle i Barne-TV-historien som noe av det ypperste NRK noen gang har produsert.

{{ Når det gjelder Mikkes klubbhus er jeg enig i at dette er temmelig barnslig, men jeg har ikke reagert på det all den tid programmet åpenbart er rettet mot små barn. Hvis det kan få noen til å digge Disneys figurer (som Nestor Burmas sønn), så er det jo uten tvil positivt. :-)

Datra mi på 1 1/2 år, er elsker Mikkes klubbhus. Dette er faktisk det eneste programmet hun gidder å se. Når hun ser leker, plakater eller T-shorter med bilde av Mikke, stråler hun, perker og sier "Du gluggen", etter hjelperen Mikke har i serien. Så museuniverset har fått en ny tilhenger takket være den serien. Spørsmålet nå er, er hvordan jeg skal få henne over til Andeuniverset :-)

Charon,

jeg syns er helt ELENDIG tenk å utelukke $krue mcduck eller hva syns dere?