Det er en heftig historie vi får servert fremst i Donald Pocket #317.

”Arven” handler om at Dolly arver et gods fra Gerda Gåhs, en dyster bekjent fra ungdomstiden. Det er underforstått at Gerda nylig er død, siden testamentet hennes blir opplest tidlig i historien. Senere får vi følgende sitat fra en dagbok: ”Når du leser dette, Dolly, har jeg funnet veien til underverdenen, hvor jeg vitterlig hører hjemme.” Gjennom hele historien brukes ”underverdenen” som en tekkelig omskriving for ”helvete”: Tegningene og plottet som helhet etterlater ingen tvil om hva som egentlig menes!

Kort sagt viser det seg at Gerda faktisk hatet Dolly. Hun studerte svart magi, og på godset har hun lagt igjen et forbannet pergament. Den som rører ved det, vil snart bli hentet av en djevel! (Igjen, det er bare snakk om en ”skapning” eller et ”vesen” fra ”underverdenen”, for vi kan jo ikke nevne stygge ord som ”djevel” eller ”demon fra helvete”…men tegningene viser hva slags ”vesen” det er!)

Både Donald og Dolly har rørt ved pergamentet når demonen ankommer. Uten å avsløre for mye av plottet får jeg nevne at de klarer å sende den tilbake til helv…øh, underverdenen! Historien ender med at demonen skal til å oppsøke Gerda (som altså er der fra før) for å ta hevn over HENNE!

Ta det rolig, jeg skal ikke til å dømme denne historien nord og ned som en annen kristenfundamentalist. Men jeg ville aldri funnet på å tilby Egmont en slik historie, fordi jeg ville trodd den ble altfor ekstrem for redaktørene: Klare referanser til helvetes pinsler, forbannelser og djevler! Faktisk tror jeg ikke dette kunne stått på trykk i Donald Duck & Co. Der er linjen mer ”familievennlig” og (til tider) tannløs.

Ja, hadde jeg selv vært Disney-redaktør, ville jeg trolig ha bedt manus-forfatteren droppe denne ideen: For mørk og nifs for barn! Dette er bevis på at jeg IKKE bør være Disney-redaktør, for historien ble jo faktisk riktig artig! Man må aldri glemme at historier fortalt i andeuniverset nesten automatisk får noe parodisk over seg, så i praksis blir det horror-satire heller enn ”seriøs” horror ut av det!

Jeg tror likevel takhøyden er høyere i disse pocketene enn i det ukentlige bladet. Forfatterne kan tillate seg mer. Det er artig å se hvordan et enkelt språklig grep – skift ut ordet ”helvete” med ”underverdenen” – gjør det uakseptable akseptabelt! Selv det at Gerda har DØDD og har HAVNET I HELVETE er tydeligvis akseptabel kost i en andehistorie -- bare det blir sagt litt indirekte!

"Skribent"

Uff, har *enda* ikke rukket å fått lest denne pocketen... Må nok gjøre plass til den i avtaleboken min snart...:)
Tittelhistorien høres jo eksepsjonell ut

Den var faktisk meget bra, så bare sett av tid til den.

For å bygge litt videre på emnet: Hvor er egentlig de store tabuene i andeuniverset?

Jeg har sett en av Egmonts lister over ting som skal unngås, bl.a. moderne krigføring. Om skytevåpen het det at skurkene kan bruke dem til å true våre helter, men om det overhodet var mulig, skulle våpenet ikke avfyres. Og det er selvsagt helt utelukket at noen faktisk blir TRUFFET!

Lignende tabuer gjaldt vel i Amerika mens Barks holdt på. Når Donald og Svartgorm McPisk fyrer hundrevis (tusenvis?!) av skudd mot hverandre på kloss hold, skjer det selvsagt ikke noe annet enn at Svartgorm til sist mister buksa fordi den er så full av kuler! Selv det mest overflatiske streifskudd vil aldri vederfares noen i Disney-universet!

Jeg husker også at jeg diskuterte tabuer med Don Rosa en gang. RELIGION er litt sensitive greier, i alle fall vestlige religioner. ”Eksotiske” greier som hinduismen er visst OK, som når Rosa laget en hel historie der De ti avatarene spilte en viktig rolle. Her ble en rad virkelige hinduistiske guddommer nevnt, men bare prøv å skifte ut De ti avatarene med tolv apostler eller noen katolske helgener! Da ville nok redaktørene få kalde føtter, ja.

Jesus er indirekte nevnt i andeseriene når de snakker om årstall ”før/etter Kristus”. Når Rosa sendte Donald til Rio i en nyere historie, så vi til og med den store Kristus-statuen som står på et fjell (den ble uttrykkelig kalt ”Kristus-statuen” i en boble også, tror jeg). Men vi fikk ikke sett statuen forfra, så det forblir et mysterium om Jesus har nebb eller hundenese i dette universet.

Rosa har visst fått forslag om at Skrue bør sendes ut på skattejakt etter Den hellige gral, men dette ville også innebære altfor sensitive ”religiøse” elementer i en andehistorie. Om Gralen hadde vært en hinduistisk heller enn en kristen legende, hadde det sikkert gått greit…

"Skribent"

Iflg en masteroppgave om religion i Donald Duck & Co ble det ihvertfall mer religion med Don Rosa: adressa.no

Sitat:
– Fortsatt er fremstillingen av religiøse bygninger og symboler gjort på en svært forsiktig måte. Jeg har ikke funnet et eneste eksempler på at Donald eller de andre figurene i Andeby er praktiserende religiøse. Det eneste jeg kommer på i farten, er en gang Donald skulle forsøke å synge «Glade jul». Men denne fortellingen ble sensurert.

Innlegget blei sist redigert 11.01.2007, 23:25 av e-riksen

På Taliaferros tid var det tjukt av referanser til kristendomen. Sjekk www.vidarland.com .

Skribent skreiv:

Han fekk lov til å lage den historia til slutt, då. Sjekk «Jakten på tempelridderskatten».