Men Barks kan vel seiast å vera enno meir populær enn Rosa, kan han ikkje? Og han skreiv jo IKKJE akkurat historier beregna på dedikerte fans ...

Sigvald skreiv (om Don Rosa):

Enig i det første, men hvis flere forfattere skulle begynne å gå ned DEN stien, er jeg overbevist om at det vil bety begynnelsen på slutten for Donald. Vi som er dedikeret Andeby-fans må huske på at det store flertallet av de som kjøper bladet ikke er som oss. Og dessuten: Hvis stadig flere forfattere introduserer kontinuiteter som legger føringer for hvordan fremtidige serier skal være, vil hele Donald-redaksjonen etter hvert male seg inn i et hjørne hvor det blir nesten umulig å lage nye historier uten å gjøre uker med research først. Dette er ok for Don som LIKER research, men det er ikke noen spesielt smart måte å redigere et populært serieblad på.

Det er dette som er et av de aller største problemene med Donald synes jeg, vanskeligheten rundt kontinuitet.
Pga. at det er så utrolig mange Disney-tegnere og forfattere rundt i verden, og dermed produseres en enorm mengde med historier, så blir det umulig å ko-ordinere dette og lage skikkelig kontinuitet over hele bladet. Dette er synd, for i min mening er dette det eneste som stopper Donaldbladene fra å være artige blader med noen få glimrende historier innimellom, til å være et utrolig kult og interresant blad.
Selvfølgelig har jo mangelen på kontinuitet ført til enkelte bra historier som kanskje ikke kunne vært mulig innenfor en streng ramme (Selv om jeg tror de fleste av de historiene kunne allikevel vært gjennomført, bare med noen små detaljer forandret), men de fleste gode bok og tegneserier har som regel hatt en veletablert kontinuitet i løpet av sin levetid.
Selv om vi alle liker Donaldhistorier her, så må dere vel innrømme at bladene totalt sett ikke er det aller beste som finnes av tegneserier ? Enkelt historier, ja, men den totale mengden av blader, albumer og pocketer ?
Dette blir vel litt sånn forskjellen mellom antologier og sagaer kanskje.

Så er jo selvsagt spørsmålet om en ønsker kontinuitet i Donald. For å sette det litt på spissen: Altså om en ønsker måten Don Rosa lager Donald på, eller om en ønsker måten for eksempel Carl Barks lagde Donald på. Jeg vet hva jeg ønsker.

Ein del kontinuitet har eg absolutt ingenting imot, men når ein skriver Disney-seriar trur eg det kan vera uheldig å basere denne kontinuiteten på perifere elementer.

Har manusforfattere/ tegnere kopirett på gjenstander brukt i en historie?
Kunne jeg f. eks. brukt Olaf's fortsettelses-maksin i en historie jeg hadde skrivd?

Disney-manusforfattarar/teiknarar har ikkje opphavsrett på historiene sine, men DISNEY har det. Når det gjelder enkeltståande gjenstandar er eg meir usikker, men eg trur det er greitt å halde seg unna det òg. Dersom ein ikkje parodierer, såklart, då er jo det meste lov.

Dette skrev Sigvald i tråden "Don Rosas inspirasjonskilder":

Hva med denne?
Her kopierer Don Rosa en historie av Tony Stobl. Men det er greit?

Vel, kopierte historien gjorde han aldeles ikke. Det eneste han gjorde var vel å gjøre én av sidene i historien relativt lik som Strobls side, som en hyllest.

Kopiere var kanskje dumt ord å bruke...

Tommy skreiv:

Selv Don Rosa kjører ikke kontinuitetslinjen fullt ut, de færreste av historiene hans referer til tidligere av sine egne historier, dvs. han kjører kontinuitet basert på at hans egne historier ikke har skjedd. (Med noen viktige unntak, som f.ks. hele Skrues liv sagaen) Han utelater også andre tegnere/forfattere enn Barks sin kontinunitet, egentlig er det ganske umulig med måten Donaldbladene i de forskjellige land er lagt opp nå å kjøre full kontiunitet. Men det hadde vært mulig å lagt om produksjonen på den måten.
Hvorfor er det noen som er motstandere av kontinuitet egentlig ?
Jeg klarer ikke å komme på en eneste positiv egenskap med mangel på sådan, og jeg tror nå også at de fleste Donaldforfatterene ikke har gjort dette bevisst, men heller fordi det har hittil vært den eneste muligheten.

Jeg begynner forresten å lure på om tiden er moden snart for en separat Donald-utgivelse, et blad mer rettet mot eldre lesere, der det er mer fokus på et sammenhengende og mer troverdig univers, og der man står friere til å ta opp emner som ellers kunne blitt for kontroversielt i et "barneblad" som død, angst, ekteskap, krig, osv.
På denne måten kunne man beholdt det tradisjonelle Donald, for de som foretrekker dét, og gitt et alternativ for de av oss som ser mulighetene ved Ande(og muse)universet i fri utfoldelse.
Markedet er nok der, det er ganske stor andel voksne som er Donaldlesere, og de som ikke allerede er det kunne blitt fanget opp av denne nytenkningen.

- Natteravn

Natteravn skreiv:

Dette ville Egmont tapt en masse penger på. Veldig mange av de som kjøper DD&Co. er barn. Om bladet hadde inneholdt ting som du nevner her er jeg ikke sikker på om jeg selv hadde hatt lyst til å kjøpe bladet...

Det er akkurat derfor han sier det hadde vært kjempebra med et separat blad, som andre "spesielt interesserte" kunne ha funnet interessant. Istedefor å legge det inn i det vanlige DD&co

Natteravn skreiv:

Jeg kan fortelle hvorfor jeg er motstander. Jeg liker at ting er litt åpne og tvetydige. Jeg har et Andeby inne i hodet mitt hvor noen ting er fastlagt, mens mye annet er flytende og varierer fra historie til historie. Det er en del av magien.

Men din ide om en voksen-versjon av bladet, en slags "Donald Heavy" er ikke så dum. Det hadde vært spennende...

Natteravn skreiv:

En ide jeg absolutt liker.
Nå er det ikke akkurat det du sikter til, men vi har jo liknende eksempler på dette allerede. Fantonald-bladene er jo et vellykket eksempel på å ha kontinuitet i en Disney-serie. Jeg tipper at det samme gjelder for X-Mikke, men det har jo ikke blitt utgitt skikkelig her i Norge dessverre.

Innlegget blei sist redigert 03.10.2006, 22:11 av SvK

Natteravn skreiv:

Nå finnes det jo et alternativ dersom du ønsker å lese om død, angst og krig: Lese en annen tegneserie enn Donald Duck & Co. Det finnes nok av serier der disse emnene blir tematisert på en glimrende måte. Forresten så finnes det jo allerede haugevis av Donald-historier med disse emnene. Onkel Skrue har jo for eksempel nesten konstant angst for å miste pengene sine.

Personleg har eg ingenting imot kontinuitet. Men Donald Duck & Co er ein serie bygd opp av Carl Barks nesten utan kontinuitet i det heile tatt, med unntak av at dei viktigaste personane (frå lesarens ståstad, ikkje frå samfunnets) er dei same. Vil ein putte inn litt lenkjer til tidlegare historier og slikt der det ikkje noko problem ved det, men for meg følast det ikkje lenger heilt som ein donaldserie dersom ein *må* ha lest ei bestemt tidligare historie for å forstå noko som helst av serien.

Olaf Moriarty Solstrand skreiv:

Jeg synes det blir litt dumt å si at bare fordi Donaldbladet hadde denne mangelen fra starten av, så må den alltid ha det. Det er jo kun pga. Disney-konsernets måte å håndtere tegneserier på at det har blitt slik som det har blitt i dag, det har ingenting med preferanser eller noen plan bak.
Og vil du legge merke til at man "*må* ha lest" en tidligere historie når du faktisk har lest den historien ? Jeg snakker ikke om at alle historier må være fortsettelseshistorier, men at man kan finne sammenheng mellom historiene hvis man vet hva man ser etter. F.ks. må man i dag ha lest en tidligere historie for å forstå hva den store firkanta bygningen på toppen av åsen i Andeby er, eller for å forstå hvorfor Anton vinner eller finner noe med en gang han dukker opp.
På en måte virker det som om kontinuiteten har stoppet opp etter at Barks gav seg.
Ja, det er fremdeles et bra blad, men jeg vil si på tross av at det i praksis er totalt kaos bak oppbyggningen av bladet. Jeg kommer faktisk ikke på noen andre eksempler enn nettopp Donald (og Mikke Mus) hvor kaotisk kontroll har resultert i noe annet enn et middelmådig blad. Men dette skyldes vel ene og alene de dyktige tegnerene og forfatterene sin innsats ?
(Og igjen, jeg tenker helst på en ny "Donaldpublikasjon", ikke at man skal forandre på selve Donald Duck & Co., men da må det i såfall være en avgjørelse tatt på det høyeste plan, så både de europeiske, amerikanske og sør-amerikanske forfattere/tegnere kan bidra til bladet i like stor skala som Donald Duck & Co og Donald Pocket. Og hvis det hadde kommet et slik blad, kunne f.ks. du selv tenke deg å skrive for bladet ? Den "Andeby etter Skrue" det du var en av de største bidragsyterene hadde jo passet rett inn i et slikt blad. (Oj, dette ble en laang parantes.) )

- Natteravn
- Natteravn

Tommy skreiv:

Ja, men ikke alle har like bra rollefigurer som i Donald. Grunnen til at jeg er så glad i disse historiene er at det er så bra utviklede personligheter og steder. Og hele konseptet med et alternativt univers der alle andre dyr enn aper utviklet seg på sin egen måte til mennesker er så glimrende. Men som sagt, både mangelen på begrensninger (mangel på kontinuitet) og, paradoksalt nok, begrensningene (sensur) er det eneste som hindrer det fra å bli en nesten perfekt serie.

- Natteravn

Nils Petter skreiv:

Det er vel forskjellige måter å se det på, selv har jeg aldri likt altfor "åpne univers", og helt fra jeg var liten har jeg prøvd å late som det var en kontinuitet i Donaldbladene og irriterte meg over ting som f.ks. familieforhold som forandret seg, forskjellige plasseringer av pengebinger, mangel på referanser til forrige ukes historie, stadig sjokk og forundring over at tidsreiser er mulig (?!), osv.
Kanskje jeg bare er litt sær sånn, men jeg må ha orden og sammenheng i ting.
Jeg er den typen som elsker serier med kart og referansebøker og lister over figurers egenskaper osv.

Så du kunne likt slike historier også, du bare foretrekker den nåværende tilstanden i bladene ?

- Natteravn