Chrisron skreiv:

Den meningen synes jeg han har gjort opp idet han priset bladene til 10 kr. stykket.

Innlegget blei sist redigert 02.10.2006, 14:52 av SvK

Jo, men det er en mening utifra at han ikke vet noe om tegneseriemarkedet (for har han priset dem billig, til tross for at han vet han kan få mer, så er det jo ikke noe problem). Altså kan meningen hans forandre seg hvis han mer info. Det er her jeg mener at en **bør** gi selgeren alle fakta, men nå begynner jeg bare å gjenta meg selv så nå legger jeg diskusjonen død fra min side. (Med mindre noen spør meg et direkte spørsmål. Da skal jeg selvfølgelig svare)

Her tror jeg det kommer ann på hvilke hensikter jeg hadde med å kjøpe bladene.
Som privatperson, håper jeg, ville jeg ha informert selgeren om at de sannsynligvis er verdt mye mer (hvor mye, vet jeg ikke) og spurt ham om han fremdeles vil selge til samme prisen, eventuellt litt dyrere, eller om han vil bruke lang tid på å få solgt dem til markedsverdi. (Kanskje jeg kunne tilbudt ham om å selge bladene for ham, til en provisjon. Gamle folk som selger billige blader i en kasse er ikke veldig interessert i å bruke tid på å selge bladene unna.)
Hadde jeg derimot jobbet med salg og kjøp av antikke bøker/blader, ville jeg nok holdt kjeft, for der er en del av jobben det å finne slike kupp og ville avgjort dagslønna mi.

Jeg leste igjennom Skrues Liv og Levnet i går og så at denne diskusjonen også har funnet sted mellom Skrue og søstrene hans:
I kapittel 11 kjøper Skrue en diamantgruve av en høvding for 1 krone. Dette syns Penny og Lillegull er lureri, men Skrue svarer "er han fornøyd, er jeg fornøyd".
Selv om denne situasjonen er satt litt mer på spissen enn vår situasjon, viser jo dette forsåvidt hvilken side Don Rosa tar i dette, siden han i denne delen av det kapitellet ville fremstille Skrue som slem og hjerteløs.

Hvis jeg hadde kjøpt disse bladene til prisen selger oppga, ville jeg ikke kalt meg slem og hjerteløs...