Jeg har lest Donald Duck siden 1971, og i samme periode også kjøpt det fast. Det vil si at Donald Duck & Co har vært en del av mitt liv i snart 34 år.
Det fikk meg til å fundere: Hvilket år har gjort mest inntrykk på meg. Det er spesielt årgangene i 1973-1975 som skiller seg virkelig ut. Det er her jeg virkelig legger merke til at det er en spesiell tegner som skiller seg ut, nemlig Carl Barks. For meg er han enda et ukjent navn i flere år fremover, men jeg legger merke til stilen. Den, selv om den forandrer seg; er ikke til å ta feil av.Tellepapegøyen i nr. 42-44 1973 er vel for meg en av de første historiene som jeg begynner å "gjennkjenne" og virkelig setter pris på. I nr. 48-49 samme år kommer "Jul på Bjørnefjell". En klassiker som enda får meg til å sitre av barnlig fryd. Det er vel det også at jeg er 7 1/2 år den jula den historien kommer ut og jeg kan enda huske hvordan jeg knapt kunne vente til neste ukes Donald kom ut slik at jeg fikk lest fortsettelsen.

1975 var også et fryd-år i min barndoms grønne dal. Året starter godt. Allerede i nr. 1 er det "Nyttårsløftet", en historie der ODD virkelig sliter før de overvinner Donald. I nr. 5 er en av mine favoritthistorier, nemlig "Grensevakten". Jeg husker enda hvor irritert jeg var på Donald som ikke kunne forstå at han ble lurt av alle smuglerne. Igjen reddet ODD han. Så i nr. 7-9, en historie som står som et fyrtårn: "Landet under jorden". Hele 1975 er spekket med gode historier av Carl Bark. En annen historie er "Røykskriveren" i nr. 25. Husker enda hvor jeg lo da Donald var i stand til å få regndråpene flate på den ene side, der gjerdet startet. I nr. 40 får vi en reprise nærmest av "Grensevakten". Denne gangen har Donald fått jobb som tollbetjent og skal vokte en strandlinje i historien "Kystens våkneste vakt". Jommen sa jeg smør. Donald er nærmere bevistløs i jobben og blir lurt trill rundt gang på gang. Igjen er det ODD som redder både Donald og landet da det er en vanvittig spiontrafikk akkurat på strekningen som Donald skal avpatruljere.

Men kremåret må nok bli 1974. Året starter i dyp krise(det er vel vanlig for Donald) allerede i nr. 2. Åpningsbildet av Donald skjelvende nede i ei tønne der bare en snakkeboble kommer ut av kvisthullet lover nok et godt Donald-år. Historien er rett og slett gull. I nr. 4-6 får vi en spennende historie, nemlig "Frosset gull". 1974 ser også en annen god fortsettelsesserie: "Sterke-Nils med øksen" i nr. 10-13. En laaaaang fortsettelse. Også en kjempehistorie bokstavelig. Onkel Skrue får virkelig bryne seg mot B-gjengen her.I nr. 23 kommer min yndlingshistorie om Hakkespettene i "Hvem bygger best?" De blir utfordret av Grønnmeisene, en pikespeidertropp i hvem som kan bygge en bro fortest. Donald vil selvfølgelig i beste hensikt hjelpe guttene, men ender opp med å sinke dem vanvittig. Enda en klassiker det formelig glitrer av.
Selve kronen på verket i det Herrens år 1974, som etter min mening har en av de beste fortsettelsesserie-årene i DD&Co's histore er "Lemenjakten". Da onkel Srue, Donald og guttene kommer til Norge i jakten på en lemen som har en medaljong med kombinasjonen til Onkel Skrues velvdør rundt halsen.

Selvfølgelig var det flere historier av Carl Barks, men disse er det som kansklje for min del står frem som noe av det ypperste. At jeg også var en liten gutt de årene som hadde lært seg å sette pris på de gode historiene hjalp jo også på. Så, for min del er det altså 1974 som er mitt favorittår. Hva er ditt?

Innlegget blei sist redigert 15.01.2005, 12:01 av Olaf Moriarty Solstrand

Det blir nesten alltid slik at favorittårgangen er i begynnelsen av da du leste Donald.

For mitt vedkommende blir det da 1993 eller 1994, som jeg bare husker som en nydelig periode med Donald-blader. Kan ikke nevne konkrete historier, men minnene fra denne perioden blir for alltid stående som fantastiske...

1995 er mitt favorittår. Det var det året jeg begynte å lese Donald.

Det var litt merkelig at man trykte flere Barks-serier for første gang på norsk den tiden som da var nærmere 30 år gamle.

Einherje skreiv:

Er du helt sikker på at du faktisk LESTE bladet alt i 1971, og ikke bare bladde i det og så på bildene?

Si 1973-1976 så er jeg hjertens enig.

Nr. 7-10!!!

Wilfu skreiv:

Helt enig her. Min beste årgang blir således 1969. Har lenge tenkt på å ta frem denne årgangen og lese hele årgangen fra 1-52.
Når jeg kom frem til 1974, var interressen for Donald synkende og dermed syntes jeg heller ikke at 74 var noen god årgang. Fantomet var da mye tøffere. Nå kom Donald interessen sigende tilbake på slutten av 70 tallet og etter brevveksling med Ø. Braathen i Sarpsborg, ble Carl Barks identifisert og da var det gjort.

Sigvald skreiv:

Min kjære far var skipper og styrmann på forskjellige båter i utenriksfart. Opp til jeg var 8 år hadde jeg mer kontakt med postmannen enn med min egen far da han var oftere ute enn hjemme.(hehe) Når han var hjemme, var en av de gode stundene som jeg husker det å sitte på pappas fang og bli lest for. Da var Donald et naturlig valg. Men så en vakker dag ut på sommeren i 1971 sa min far; "Huff, nei lær deg å lese selv." Det var enda to lange år til jeg skulle starte på skolen, så her var gode råd dyre. Men med god hjelp av min far og noen som allerede gikk i 2 eller 3. klasse så lærte jeg meg i løpet av sommeren 1971 å lese. Det er vel også derfor Donald står sånn som det gjør i min bevisthet.
Det førte blant annet til et sjokk for min del da jeg begynte på skolen i 1973 og ble tvunget til å lese i "Reisen til Alibaba", som da var lesebok for 1. klasse der jeg bodde. Jeg husker jeg avskydde den boka fordi det var så barnslig skrevet. "Sam ser sol. Mor ser sol. Ser Eli sol?" Hallo??!?!?! Hadde allerede lest gresk historie og Alexander den Store var en av mine store helter allerede.

Innlegget blei sist redigert 08.01.2005, 20:03 av Einherje

Slutten av sekstitallet var preget av politisk ukorekte hvalfangere (Moby), notoriske kjeltringer og småforbrytere som Ørnulf Ørn, sigar røkende babyer (MikroMidas ) sære eneboere som Jesper Skaugen og ett fargerikt innslag i Klodrik. Kan det egentlig bli bedre enn det

Jo det kan det, 1974 og årgangen før og etter er høydepunktene når det gjelder kvalitetslesing (les Barks historier) i mine øyne. Kule fotballvedlegg var det også med i 1974 i anledning fotball VM.

Som flere andre har vært inne på, så har nok favorittårgangen noe å gjøre med alderen på leseren. Min favorittårgang er 1967, dengang jeg var 6-7 år gammel, men fortsatt står denne årgangen frem som en av de ypperste. I de nærmeste årene før dette, hadde kommersialismen sin første topp, men da man kom til dette årstallet, virket det som om man hadde innsett at kvaliteten hadde sunket betraktelig de siste årene, og bestemt seg for å gjøre noe med dette. Plutselig så var nesten hele den opprinnelige bølgen av kommersialistiske forfattere/tegnere borte, erstattet med kvalitets-stoff. Mange av mine favoritt-Barks historier ble produsert dette året, f.eks. 'Gøy i Alaska', 'McDuck av Arabia', 'Mayaenes Krone', 'Spøkelseshuset' og 'Fantomet i Notre Duck'. I tillegg til dette, begynte man å publisere noen av de eldste Fallberg/Murry-historiene, som også er blant de beste denne duoen lagde, f.eks. 'Banditten som Forsvant', 'Brannmysteriet i Roligdal' og flere andre. Super-Langbein gjør også sin entre dette året med noen utmerkete historier, og man får opptrykk av de beste historiene med ulvene, der mange av disse var utgitt på 50-tallet i Danmark, men ikke i den Norske utgaven.
På midten av 70-tallet var jeg begynt å gå litt lei av Donald, og syntes ikke kvaliteten var spesielt bra. Det eneste som holdt den som nogenlunde oppe, var det relativt høye antallet av Barks-historier. Ellers var bladet oversvømt av dårlige historier tegnet av Tello eller Gil-Bao. Vicar var kommet på banen og gjorde en god tegnejobb allerede den gang, men historien han tegnet var ofte svært korte og noen ganger direkte barnslige.

Jeg husker Donald Duck fra 1976-77. Altså jeg husker at jeg leste dem, men i ettertid, når jeg har brukt alt for mange penger på å kjøpe inn igjen blader jeg har klippet, revet og sølt i stykker, + en del andre, vil jeg nok si at 74-75 er svært gode årganger ja. Bedre enn ex 77. Kanskje fordi jakten på disse bladene pisket opp stemningen? Og JAKTEN var morsommere før. Da sto det en svær kasse på gulvet i brukthandelen. Med tegneserier. En dag kom jeg hjem med to blader, ett fra 1960 og ett fra 1976. Pris? 1 kr stykket. Det var bare Donald, gamle tegneserier. Det var tider det. 1985-86 eller så.

Interessant tråd, dette. Får prøve å blåse liv i den selv om den har ligget død en stund.

Mine store Donald Duck & CO-år er 1979 og 1980. Jeg ser og hører flere som er negative til denne perioden, men for meg er det nærmest som en storhetstid å regne, helt sikkert avhengig av når jeg er født. Ser for øvrig at de fleste her på forumet gjerne er noe eldre eller mye yngre enn meg, som er født i 1972.

Tilbake til 1979/80: Massevis av Murry-historier, en del Barks (Pengegaloppen var nok min første Barks) pluss Taliaferro-ensidere gir den klassiske tøtsjen, mens de "nye" tegnerne Vicar og Fernandez briljerte. Vicar har jo et veldig godt rykte (mange setter han som nummer to (eller tre) etter Barks, og det kan jeg være helt enig i. Jeg liker imidlertid de gamle historiene best). Skal jeg trekke fram de ti beste fra "min" tid, blir det disse:

1979:
D4500, Oljemysteriet, 16-
D4482, Orienteringsløpet, 30
D3838, Minus fra Milo, 42
D4256, Varme følelser, 51
D4756, Trøste og bære, 51-

1980:
D4944, Trygg forvaring, 2
D4985, Kort ikke godt, 17
D5114, Ungdomskilden, 25
D4622, De 40 røverne, 30-
D5171, Gjennom tollen, 44

Oscar Fernandez derimot, hører man lite skryt om, men for meg er han stor. Jeg liker streken og den litt skjeve Donalden til Fernandez. Historier som disse fra 1979 er i absolutt toppklasse etter min smak:

D4602, Arbeidsdeling, 17
D4516, Verdens beste golfspiller, 33
D4770, Kappløp for sniler, 40
D4590, Fotballkampen, 44
D4493, Operakveld, 46
D4608, Masser av sjarm, 47

Hva mener dere andre om Fernandez? Hadde vært morsomt å vite om jeg er eneste potensielle medlem i Oscar Fernandez Fan Club.

Ellers ser jeg at Josep Tello Gonzalez også får skrevet påpasset i noen sammenhenger. For meg er han Mikke-tegner nummer to, selvsagt etter Murry. Med en stil i Murrys ånd setter jeg stor pris på Gonzalez-historiene fra disse årene. Nevner de beste etter min mening:

1979:
D4475, De forvunne statuene, 24-
D4411, Nålefjellmysteriet, 28-
D4401, Mikropistolen, 29
D4477, Gelatinpistolen, 40-
D4476, Stopper Herr X, 46

1980:
D4847, Vasemysteriet, 13-
D4491, UFO-mysteriet, 18-
D5136, Håpefull kunstmaler, 43

Nå så i tillegg Beatriz Bolster varter opp med D4820, Anton går i vannet, i nummer 45/79, og Fuentes-historien D5021, Trill, trall, holom i nummer 46/79 lager ordspill på min nærbutikk her på Lambern (Balstad, tidlig selvbetjeningbutikk, åpnet i 1953), er det liten tvil om at 1979, det internasjonal barneåret, er DD&co-året for meg.

Uups! Glemte Branca: D4616, Den mystiske hagen, 42-/79 og D4778, Ramaputras hode, 45-/80 satte dype spor. Vi lekte Den mystiske hagen mang en gang på den tiden. Hehe.

Innlegget blei sist redigert 07.08.2006, 12:15 av Lambert Seter