Jeg ser selvfølgelig forskjell på en historie i amerikansk og italiensk stil, men jeg er ikke i stand til å forklare forskjellen. Hva vil du si forskjellen er? På hvor mange måter skiller disse tradisjonene seg fra hverandre?

Eg vil seie at den italienske stilen er meir dynamisk, rundare og meir levande.
Amerikansk stil er eg ikkje heilt sikker på om eg veit kva er for noko ein gong. Mitt inntrykk er at amerikanske teiknarar gjerne teiknar i vidt ulike stilar. Men om ein sikter til Barks, vil eg vel seie at den stilen er meir minimalistisk (på ein positiv måte!), og potensielt meir sentimental (sjølv om Scarpa og Cavazzano har gjort mykje for å jamne ut denne forskjellen!).

Noe den italienske stilen ikke er - er aerodynamisk (iallefall når det gjelder fly) :)

Jeg undres over hvorfor italienske tegnere tegner i samme stil - det er som om alle skulle gått på samme tegneskole. Eller er det vi som oppfatter ulike italienske stiler som en stil, fordi de ser annerledes ut?

Walt Disney inskjerpet alltid at tegningene skulle være TYDELIGE. Den amerikanske stilen bærer preg av dette. Tegningene inneholder ikke mer detaljer enn det som er nødvendig for å få fram stemningen og fortelle historien. Ansiktsuttrykk og kroppsspråk kommer også veldig klart fram - spesielt i kontrastene mellom en figur som er rolig og en som er opphisset. Særlig for Barks og Murry gjelder også at de er svært gode på komposisjon. Barks var alltid flink til å plassere endene tett sammen, slik at bildene ble ryddige og behagelig å se på. Mange av Murrys åpningspaneler bærer preg av en svært godt gjennomtenkt layout.

Den italienske stilen er, som Olaf sier, mer dynamisk. Faktisk så dynamisk at jeg ofte synes det blir slitsomt. Figurene er aldri rolige, de fekter alltid med overdrevne armbevegelser, og det virker som om de roper i stedet for å snakke. Det går på "overdive" hele tiden. Dette fungerer selvsagt bra i action-sekvenser, men det gir ikke rom for de fine nyansen. Når Donald er lei seg i en italiensk serie, hyler han mot himmelen mens tårene spruter ut av øyenen hans som fra en fontene (Barks får fram den samme følelsen på en mye bedre måte ved å manipulere øyenbrynene nesten umerkelig, samtidig som han gjør pupillene litt mindre). Bakgrunnene i de italienske seriene er overlesset med så mange detaljer at det kan være vanskelig å få tak i hva som foregår i forgrunnen.

Hver til sitt bruk, vil jeg si. Den italienske stilen passer bra i pocketbøkene. Det som bekymrer meg litt er at det ser ut som om den etter hvert også får innpass i DD&Co. Stadig flere nye tegnere har gassen i bånn fra første til siste bildet. Da er det noe som går tapt.

EDIT: For å unngå misforståelser: Jeg synes mange av de italienske tegnerne er teknisk svært gode. Det er dramaturgien jeg reagerer på.

Innlegget blei sist redigert 27.06.2006, 12:59 av Nils Petter

Når det gjelder dynamikk og overdrivelser, er vel Flemming Andersen i særklasse vil jeg tro... Det er skikkelig AD-HD-preg over en god del av hans historier

De italienske tegnerne tegner ikke akkurat med linjal. Byene deres ser ut som om de er laget av gummi, og "kameravinklene" er tidvis så absurde at man må snu pocketen opp ned for å tolke hva det skal forestille. På de verste altså...

Bra ting om italienske historier: det er mye mer rom for å gjøre ting utover de "vanlige" rammene av en Donaldhistorie også... formatet kan brukes til sin fordel, for å si det sånn! Det er laget utrolig mye bra italiensk Donald etter min mening, men sikkert enda mer dårlig...

Pussig med det som blir sagt her om at i den italienske stilen er det mye opphisselse og fekting med armene. Det gjenspeiler jo akkurat hvordan italienere stort sett oppfører seg selv, så det har nok mye med det å gjøre. Det er den italienske væremåten og kulturen som gjenspeiles i tegningene.

Innlegget blei sist redigert 28.06.2006, 11:42 av Ivar

Ivar skreiv:

Det syns jeg er et godt poeng. Italienerne har visstnok et av verdens mest komplekse repertoar av mimikk og gestikk. Kanskje ikke så rart at deres serier er preget av et mer latinsk temperament enn f.eks. de mer "sindige" nord-europeiske Egmont-seriene.

For min del føles begge stiler like naturlige. Jeg har vokst opp med italienske pocketserier og nord-europeiske/amerikanske Donald-bladserier side om side. Sant å si må jeg innrømme at jeg ofte har vel så stor sans for de voldsomt overdrevne emosjonelle utbruddene i pocketene som de mer subtile virkemidlene i bladene. (Scarpa - Barks 1 - 1)

Innlegget blei sist redigert 29.06.2006, 12:34 av Karamell

Jeg synes man kan se forskel på farvelægningen! hmm... Har ikke lige noget ved hånden, i øjeblikket'1

MatsGull skreiv:

Kristin skreiv:

-men i får det til at lyde som om alle italienske tegnere tegner ens.
Det gør de bestemt ikke.

Ole Damgaard skreiv:

Hmm. jeg synes både du har ret, og ikke har ret. Det er meget få italienske tegnere der skiller sig ud, men det plejer til gengæld også at være de gode!

MatsGull skreiv:

Godt spørsmål. Scarpa var jo en viktig inspirasjonskilde og "mentor" for den italienske stilen, kanskje omtrent slik Barks var for den amerikanske. Mener å ha hørt at man ofte kan kjenne igjen læremesterens stil i elevens tegninger. Jeg vil påstå at det kan være ganske stor forskjell på de italienske tegnerne, og at man derfor kanskje kan snakke om forskjellige stiler. Samtidig er det også en del elementer som binder dem sammen og utgjør det jeg oppfatter som italiensk stil. Kanskje de ulike italienske stilene er greiner som strekker seg tilbake til Scarpa?

Nils Petter skreiv:

Et godt og interessant innlegg. Mtp. på bruken av de ulike stilene, hvilke typer historier mener du egner seg for hhv. italiensk og amerikansk stil? Eller er alle like godt egnet? Er det mulig å peke på elementer som skiller historiene fra hverandre på manussiden?

whitesand skreiv:

Hehe. Jeg er helt enig. Jeg synes ikke han er en dårlig tegner, og han er flink med ansiktsuttrykk, men jeg må si jeg synes det blir litt anstrengende av og til.

Innlegget blei sist redigert 29.06.2006, 19:39 av Kent

A. And skreiv:

Jeg erkender, at der blandt nyere tegnere synes at eksistere en Carpi-"skole" og en Cavazzano-"skole", hvor en del tegnere lægger sig meget tæt op ad deres forbilleder, tilsyneladende helt uden at udvikle deres egen stil, men det er dog kun en lille del af det meget store antal af nyere tegnere der findes. Og går vi tilbage til 1960-erne og 1970-ernes tegnere, har jeg svært ved at komme på nogen, der minder om hinanden i stilen.

whitesand skreiv:

Jeg er helt enig med dig!

Ole Damgaard skreiv:

-bortset fra De Vita den ældre og De Vita den yngre, selvfølgelig...

Ole Damgaard skreiv:

Pier Lorenzo vs Massimo? Er de så like, da? Selv syns jeg Massimos stil er vel så lik/inspirert av Scarpa og Carpi og (etter hvert) Cavazzano. Pier Lorenzos stil har jeg egentlig aldri likt noe særlig. Den virker liksom så rar og "skeiv". Og B-gjengen ser jo ikke ut!

Karamell skreiv:

Helt enig, Pier Lorenzo DeVita's tegninger ser ikke ut, mens Massimo DeVita er fullt på høyde med Scarpa/Cavazzano/Carpi.
Se Donald Pocket 27, "regnkongen",tror jeg den heter, for eksempel på Pier Lorenzo DeVita's tegninger .

I begyndelsen af Massimo de Vitas karriere var deres tegnestil helt ens.

Jeg skal gerne grave nogle eksempler frem, når jeg har bedre tid.

jaja. Det er i alle fall ikke tvil om hvem som tegner de vakreste bilene. GM/Fiat? Chevrolet/Ferrari. Pfhhh. lett match.Forca,

Ole Damgaard skreiv:

Jeg vil da gerne se at eksemplel! Bare for sjov, ikke andet!