Hva ligger i begrepet gammeldonalddisme? Er det noen forskjeller på gammeldonaldisme og nyere donaldisme?

Kent skreiv:

Jeg tror at skillet enten går mellom før og etter Jon Gisles "Donaldismen" (1972) alternativt mellom før og etter Don Rosas inntreden (1987).

Innlegget blei sist redigert 13.03.2006, 23:11 av Sigvald

Nei, gammeldonaldismen var vel ein av epokene som Gisle skildra i Donaldismen, var det ikkje? Isåfall vil vel då gamaldonaldistane vera den gruppa donaldistar som spesielt interesserer seg for denne epoken? (som eg meiner at var tidleg på femtitalet, men det kan hende at eg tar feil, har ikkje Donaldismen liggjande)

Ihvertfall kan eg seie 100 % sikkert at uttrykket ikkje har med Don Rosa å gjera i det heile tatt. Dei første gamaldonaldistene var vel aktive på første halvdel av 70-talet, og ja, uttrykket gamaldonaldisme var allereie i bruk.

Innlegget blei sist redigert 13.03.2006, 23:16 av Olaf Moriarty Solstrand

Der er du inne på det, ja...

Olaf Solstrand skreiv:

Jeg mener å huske at Gisle deler inn Barks-perioden i Urdonaldisme, Eldre klassisk dondaldisme og Nyere klassisk donaldisme (også kalt Romantikken).

Jeg er usikker på hva uttrykket "gammeldonaldisme" står for.

Tror begrepet ble innført via "Donaldisten" på 70-tallet. Innholdet i DD&Co ble mye dårligere på 70-tallet og mange donaldister savnet de "gamle" seriene. Derfor ble uttrykket "samling på gammeldonaldismens grunn" et motto for donaldistene.

...derav de fem store innen gammeldonaldismen, Donald, Anton, Skrue, Petter Smart og B-gjengen. Alle skapt av Carl Barks (bortsett fra Donald da).

"Enhet på gammeldonaldismens grunn" var det vel - med et lite spark til den hodeløse politiske bevegelsen som oppstod samtidig.

Fra en "leder" i Donaldisten nr. 5 (1975):

"Back to Barks !

--- Samtidig må vi huske at Barks ikke var den eneste. Vi har kreativismens tegner, Al Taliaferro, og vi har kreativismens tekster, Bob Karp, og vi har mange flere. Heller ikke kreativismen bør glemmes. Barksismen og kreativismen var nok de viktigste hovedlinjene innen gammeldonaldismen.
Pålemann "

"Donaldisten" utgis av Gammeldonaldismens Venner og står på egne ben, ikke på Disneykonsernet, Gutenberghus' eller A/S Hjemmets.
Sjefredaktør og generalsekretær i GDV: Pål Jensen
Sjeflayouter og subgeneralsekretær: Torleif Sjøgren-Ericksen"

Hilsen en gammel gammeldonaldist og tidligere medlem av GDV

Det donaldistiske manifest
av 2. mai 1977
1.
Donaldisme er betegnelsen på forskning over alle mulige Disney-signerte serier, og navnet på det materiale denne forskningen beskjeftiger seg med.
2.
Donaldister er Donald-fans som studerer Donald Duck & Co osv. ut fra sosiale og politiske strukturer/synspunkter. De prøver dessuten på best mulig måte å bevare allslags donaldistisk kulturgods til egne og andres samlinger. (Og for en selv og andre lesere.)
3.
Donaldister går aktivt inn for å bekjempe vulgærdonaldisme, ting som bidrar til å stoppe strømmen av donaldistisk kulturgods, enter det er pengegriske oppsittere eller ditto utgivere. (Sensur, vulgær farging osv.)
4.
Donaldister går inn for å avmytologisere Disney som DASK (Den allmektige skaper av alt donaldistisk kulturgods) og fremme tegnere som Carl Barks, Al Taliaferro (Donald Duck), Floyd Gottfredson, Paul Murry (Mikke Mus) og mange flere som de virkelige skapere av donaldisme.
5.
Donaldister skal gå aktivt inn for å bre forståelsen av den kunstneriske verdien av Donald Duck slik Donald blir levendegjort av tegneseriekunstnere.
6.
Donaldister skal få folk til å slutte å hive Donaldblader, heller gi/selge dem til donaldister, og man skal informere dem om realistiske priser. Være forståelsesfulle overfor "folk flest". Selv om man ikke er donaldist, er ikke det ensbetydende med at man er vulgærdonaldist. Man skal drive arkeologiske utgravninger.
7.
Donaldister skal opplyse folk om organisasjonen "Gammeldonaldismens Venner", om "Donaldisten" og annen donaldistisk litteratur og leve efter organisasjonens leveregel
"Enhet på gammeldonaldismens grunn".
8.
Donaldisme drives etter regelen
"Den der kun tar spøg for spøg
og alvor kun alvorligt,
han og hun har faktisk fattet
begge dele dårligt"
(Kumbel Kumbell)

Takker for interessante svar.

Slik jeg forstår det første sitatet fra Donaldisten nr. 5 er gammeldonaldisme betegnelsen på de "tradisjonelle", evt. "konservative", stilartene, samtidig som det er strenge kvalitetskrav for å havne under den kategorien. Siden Donaldisten ønsket å markere en avstand fra Disney og Gutenberghus/Hjemmet kan jo det tyde på at Øyvind Braaten med fler har rett.
Var det kvaliteten eller stilretningen som var det viktigste for gammeldonaldismen? Hvis det var stilretningen, kan man da si at en form for gammeldonaldisme kan aktualiseres for noen igjen? Hvis det var kvaliteten, hvor mye dårligere ble donaldhistoriene utover 70-tallet? Var det ingen lyspunkt i denne perioden? Ble gamle serier trykket opp igjen?

Wogew skreiv:

I dag er nok den donaldistiske forskning langt bredere enn dette, bl.a. med fokus på serieskaperne, deres inspirasjonskilder o.s.v. Politikk o.l. er derimot mer neddysset.

I en moderne definisjon ville nok navn som Don Rosa og Romano Scarpa også vært nevnt her, mens stripemannen Taliaferro muligens hadde blitt utelatt.

Innlegget blei sist redigert 18.03.2006, 00:16 av Sigvald

Manifester? Manifester?
http://andebyonline.com/forum/1821/

Sigvald skreiv:

""Stripemannen"? Høres ut som om du legger noe negativt i det, men det er vel bare jeg som misforstår deg. Taliaferro tegnet Donald Duck før både din og min fars bleiesår var grodd. Han definerte Donald, Barks førte ham videre derfra.

Jeg stiller rett og slett spørsmål ved din respekt for en pionèr som Taliaferro...

Innlegget blei sist redigert 18.03.2006, 01:44 av Einherje

Einherje skreiv:

Lee Falk er vel en annen kjent stripemann, hvem som er mest vulgær av de to vet jeg ikke

Tror ordet respekt kan bety forskjellig avhengig av ordbok og andre preferanser.

Innlegget blei sist redigert 18.03.2006, 02:07 av MikroMidas

Einherje skreiv:

Han var både pioner og skaper av flere figurer, men han lagde ikke lange spennende historier slik som Barks, Gottfredson, osv. Han appellerer derfor til et noe smalere segment av leserne enn hans nevnte kolleger. Min kommentar hadde således ingen ting med manglende respekt å gjøre, men med begrenset interesse for den undergenren (korte vitser) av Donaldismen som han representerer. På samme måte som min interesse for senere Gottfredsom stoff også er minimal.

MikroMidas skreiv:

Jeg vil ikke definere noen av disse som vulgære. Lee Falk lagde forøvrig lange spennings-historier som ble utgitt i stripeformat. Således appellerer de til meg. På samme vis som med de lange klassiske Gottfredson-fortellingene.

Innlegget blei sist redigert 18.03.2006, 21:17 av Sigvald

Så lange spenningshistorier appeller *ikkje* til eit smalt segment? Uhm.

Olaf Solstrand skreiv:

Nja, i en donaldistisk sammenheng synes de i hvert fall å appellere til et bredere publikum. De aller fleste historiene som diskuteres her i forumet er nok 10 sider eller mer.

Innlegget blei sist redigert 18.03.2006, 21:19 av Sigvald

Einherje skreiv:

Allting er relativt, og spesielt alder og tid. Kan nevne at min far var tenåring i 1934, da Donald debuterte.

Øyvind Braaten skreiv:

Eg trur - utan å vere 100 prosent sikker - at ordet "gammeldonaldisme" først blei brukt i boka til Jon Gisle. Deretter blei det eit svært populært omgrep i bladet "Donaldisten". Bakgrunnen var den som Øyvind skisserer - ein ønskte seg attende til dei gode gamle dagar då det var meir Barks og færre dårlege historier.