Noen flere enn meg som synes de gammle donald historiene er bedre enn de nye?

Kjem an på kva vi legg i gamle og nye, det...

Mange synest vel at historiene var best i dei første åra dei leste Donald? Difor kjem eg alltid til å elske det seine 80-talet og det tidlege 90-talet. Men, skal ein leggja sånt til side tør eg faktisk påstå at nivået på historiene ikkje har vore så høgt som no sidan Carl Barks var aktiv. OK, Don Rosa kom til allereie på 90-talet, men han var EIN person. Det var andre gode òg, men alt i alt tør eg påstå at historiene no er historisk gode.

Mine første Donald-opplevelser var med naboens blader fra 1964-66, samt de jeg fikk selv i 1967 og utover. På det tidspunktet var jeg fem år men hadde allerede lært meg selv å lese, via Donaldblader. I 1972 som tiåring fikk jeg egne ukepenger og begynte å kjøpe de selv hver uke.
Selv om jeg kan føle nostalgi over de numre jeg først leste i barndommen så synes jeg at dagens Donaldblader er bedre produkter med flere sider og generelt bedre tegninger og historier. Det som var bra i min barndoms Donald var Murrys Mikke og Langbein spenningsserier som gikk som fortsettelseshistorier, samt en og annen ny Barks-historie. Litt annet bra stoff (fra Strobl bl.a.) ducket det også opp, men alt i alt var det også mye dårlig.
De gammeldonaldistene jeg kjenner er rundt ti år eldre enn meg, og vokste opp med bladene fra midten av 50-tallet og utover. Påstand: For dem går det gjerne et skille ved da Donald gikk over fra matt til blankt papir i 1962. Alt før regnes som bra blader, alt etter er dårligere.