Skulle være artig å høre hva "befolkningen" mener om Langbeinalbumene som ble utgitt på 70/80-tallet, og om dere evt. har et spesielt favorittalbum blant disse?!

Jeg har hele serien liggende et sted. De første tre var etter min mening de klart beste. ( Da Vinci, Galilei og Colombus.)
Spesielt Da Vinci hadde en helt absurd fin og tildels sinnsyk humor som jeg **da** satte pris på.(1977)
Vet ikke helt om den humoren har tålt "tidens tann-testen" da jeg ikke har lest de albumene siden i allefall 1985. Siden den tid har de vært pakket inn i gråpapir og lagt i ei eske.

Jeg likte de godt når de kom. De var definitivt annerledes i layout enn det som var vanlig i Disney serier i Norge på den tiden. Husker også den absurde humoren og de pussige detaljene rundt omkring på sidene. I ettertid får jeg assosisasjoner med Cocco Bill og Clever & Smart når jeg tenker på disse albumene.

Men kom det ikke en eller to historier i denne Disneys godbiter serien også ??

Kanskje lete frem noen gamle blader og se hva jeg mener om de nå, mange år etterpå.

Eg burde ha funne ut dette for lenge sidan. Men dette var ein serie, altså? Har aldri eidd nokre av albuma, men har bladd i Columbus-albumet hos ein kamerat for ei årrekke sidan, og eg må ærleg innrømme at eg elsker det høge nivået av surrealistisk humor. Clever & Smart er ei god samanlikning (kjenner diverre ikkje til Cocco Bill), og eg tenker òg på diverse andre surrealistar når eg leser dette ... frå Monty Python til F'Murrrrrrrrrrrrr.

Jeg har også alle disse albummene liggende et eller annet sted. Jeg syntes den gang at de var veldig morsomme, med en absurd humor som på sist beste var verbal, utagerende gjennom figurenes fakter og mimikk samt at den satte sitt preg på den kreative og løsslupne lay-outen. De første albummene var kanskje de beste, men jeg minnes f.eks. de lydmalende ordene i album nr. 6 eller 7; Langbein van Beethoven (lyden av et flygel som faller i bakken; ”BRAHMS!).

På ferie i Vest-Tyskland i 1986 kom jeg over et eksemplar av albumserien "Das Grosse Goofy" med Langbein i rollen som Don Quijote, og det gikk opp for meg at det var blitt laget en masse album som ikke var utgitt på norsk. http://coa.inducks.org/magazine.php/x/de/GA

I Disneys Godbiter kom det et opptrykk av album nr. 1, Langbein DaVinci, samt en historie som ikke var blitt utgitt før; "Langbein og kaptein Nemo" som var basert på ”En verdensomseiling under havet”.

Langbein-albummene var litt anderledes enn alt annet som ble utgitt av Disney-serier på den tiden, sprudlende på en ny og forfriskende måte.
http://coa.inducks.org/magazine.php/x/no/LA

Innlegget blei sist redigert 15.02.2006, 09:54 av Nestor Burma

Jeg og brodern fant en god del av disse albumene på loftet en gang for noen år siden (bortgjemt i en eske like i nærheten av esken med gamle julehefter, så vidt jeg husker), og det viste seg å være en stor skatt, det. Jeg husker ikke helt hvilke jeg har lest, riktignok (de eneste jeg husker hvordan er, er Columbus og... Beethoven?), men de har uansett en fantastisk sær humor. Særlig han der legen som sier "vi" istedenfor "jeg" som er med i et av dem jeg har lest...

Hm, kanskje på tide med en ny gjennomlesing.

Nestor Burma skreiv:

De tre første var nok de beste. Jeg gir også en høy stjerne til Gutenberg (sannsynligvis fordi jeg er gammel grafiker) og Beethoven.

Beethoven (nr 5) var det første Langbein-albumet jeg fikk. Jeg husker godt at jeg kranglet litt med min mor(!) som mente at dette var det rene og skjære tull og tøys og fanteri. Makan til latterliggjøring av seriøs musikkhistorie.... (det var ikke så meget som skulle til for å sjokkere foreldregenerasjonen den gang)

Når det gjelder "BRAHMS" så er det ikke flygelet som går i bakken, men Lille Beethoven som faller i gulvet og knuser sin fars Stradivarius.

En kostelig replikk er de to forbipasserende som (etter at Langbein har passert dem på gaten med flygelet på ryggen(!)) har følgende ord-veksling: "Var ikke det Beethovens sønn?" -"Nei, det der var dat Steinway & Sons!"

Spøkelseskladden skreiv:

Er det da mulig at lyden av et flygel som deiser i bakken er "BARTOK!"?

Nestor Burma skreiv:

Det er MEGET korrekt! -Og vi bør heller ikke glemme lyden som oppstår når man slår på en kjele med en sleiv: "BAKARACH" (eller noe i den dur....)

Innlegget blei sist redigert 16.02.2006, 11:22 av Spøkelseskladden

For den som synes dette høres artig ut;

http://my.qxl.no/accdb/viewItem.asp?IDI=23472900

Jepp, Langbeinalbumene har en høy stjerne i samlinga her også.

Hadde mange av disse i yngre dager, men de ble fullstendig ihjellest, og gikk nok i søpla når jeg flyttet hjemmefra. Har Langbein DaVinci ennå, og det er nok det aller beste albumet. Makan til sprø humor kan man lete lenge etter. Og ja, den humoren tåler tidens tann.

Skulle gjerne fått fatt i disse igjen....

Innlegget blei sist redigert 16.02.2006, 19:33 av whitesand

Slutten på Langbein Colombus er ubetalelig.

Fullstendig einig. *Trur* at det er den historieavslutninga eg har ledd mest av nokon gong (med fare for at eg gløymer noko).

I ettertid minner sluttscenen meg veldig om slutten av

-- fleire som har same assosiasjon?

Hvordan er slutten på Langbein Columbus?

Olaf: det har du jaggu rett i.

Edit: Spøkelseskladden kom meg i forkjøpet der gitt. Jaja.

Innlegget blei sist redigert 16.02.2006, 21:23 av Vegar

Huff, og du som hadde tatt deg bryet med å spoile og greier!

Uansett, takk til begge, høres ut som en phin historie :)

OK, OK --- unnskyld i hele år....!

Vegar skreiv:

Jeg synes at den urealistiske slutten ødelegger denne historien. I historier som "Visdommens voktere", "Columbuskartene" og "Korsfarerkongenes krone" blir Columbus beskrevet på en langt mer historisk korrekt måte.

... urealistisk slutt? :-)

Synest slutten er *g-e-n-i-a-l* eg. Ein realistisk og historisk korrekt Columbus er ikkje like hysterisk latterlig, for å seie det sånn.