Jeg må ærlig innrømme at jeg er det. På sitt beste kunne den godeste Don komme med fire-fem historier i året, men ihvertfall to-tre. I fjor kom det kun EN, og det er over et år siden. Og nå leser jeg til min store skuffelse at vi må forberede oss på å vente helt til sommeren for hans neste. Skal det nå gå halvtannet år mellom hver Rosa-serie. Han kan da umulig tjene godt på kun en serie i året? Jeg vil påstå at han aldri kom seg heklt etter storstreiken i 2002.
Men samtidig kan vel en del pågående fans klandres som konstant maser og press for å lage kalendere og lignende. Samtidig tar det vel også mye av hans tid å skrive forord til hver eneste historie i de Hall Of Fmae-bokene som er viet ham. Vel, jeg håper han kommer sterkere tilbake og ikke blir like "aktiv" som Uderzo og kommer med ekstremt middelmådige historier hvert fjerde år.

Innlegget blei sist redigert 15.01.2006, 23:26 av Sleipe-Simon

Enig i det meste du kommer med der. Don Rosa er for knakenede og kjekk når det kommer til det å tillfredstille fansen.
Han bør snarest gjøre seg mer utilgjengelig for oss.Tror det tar for mye fokus i vekk fra det han har satt seg selv til å gjøre.

Stort sett eining, eg også. Den godeste DR bør få ræva i gir. Og den den neste historia børe vere god, ettersom det har tatt så utruuuleg lang tid å få den ferdig.

Apropos skuffelsar: Eg las War of the Wendigo her om dagen (Pelldegvekk-krigen på norsk), og som dykk alle veit, snakkar Pilmedknekk-indianerne på rim i den norske oversettelsen. Men til min store, store skuffelse gjer dei ikkje det i originalen!! Trudde aldri eg skulle sverge til ein norsk oversettelse av ein DR-serie (eller disneysrie generelt) men i dette tilfellet gjer eg faktisk det!

Eeeeh... Husker ikke i farten nå, men det er en form for rim de prater på i originalen og da.. Husker bare ikke rette uttrykket.

Dessuten kan vi nå ikke forlange at DR skal få"ræva i gir". Han gir ut i den hastigheten "he see fit", for å si det på nynorsk.

Einherje skreiv:

Såvidt eg kunne sjå var det ingen rim. Men dei snakka i ein bestem rytme, ihvertfall.

Ja, han gjer vel d, men tar seg frykteleg god tid for tia, til ergelse for utålmodige fans...

Einherje skreiv:

De bruker blankvers, et femfotet jambisk versemål uten rim. Det gjør de for øvrig også i Barks' original "Land of the Pygmy Indians" som denne historien bygger på. Ros til Harald Dyrkorn for en glitrende gjendiktning.

Ja som nevnt: et av dei få tilfellene der gjendiktninga er betre enn originaen. (Det gjeld både"Land of Pygmy" og "War of the Wendigo")

Nils Petter skreiv:

Akkurat det var det.. Og jeg syntes det var veldig bra. Problemet for enkelte som kanskje ikke behersker engelsk så altfor bra, er at de muuuuligens har problemer å lese i den rytmen som det er ment å leses i. (Antar her, og synser ikke på at de som har nevnt det her **ikke** behersker engelsk(så det er sagt).
Oversettelsen var heller ikke verst.

Behersker engelsk meget bra, eg, det er berre det at eg er rimfanatikar og derfor vart eg sjølvsagt overraska og skuffa då originalen ikkje rimte..

....hva med at du har fått "ny" info om at det er skrevet på femfotet versemål da?

Jeg er helt enig i at Don Rosa burde gjøre seg mer utilgjengelig og få et litt høyere produksjonsnivå, men hvis han trenger så lang tid på å gjøre en historie en han stå inne med og være fornøyd med, så får det være slik. Heller en god historie i året enn to middelmådige.

Kvalitet skal alltid forran kvantitet, det er en kjennsgjerning.

Jeg synes forresten det blir galt å trekke inn Uderzo i denne sammenhengen. Alle kunstnere jobber i sitt tempo, og Uderzo begynner dessuten å trekke litt på åra. Men jeg skal ærlig innrømme at det siste albumet tok en twist jeg hadde liten sans for. Det å blande inn romvesner syntes jeg ble //for// sykt. Det kunne han ha spart seg for.

Einherje skreiv:

Hmmm... Har ein kjensle av at eg burde vete det, men eg må spørje: Kva meines med "femfotet versemål"?

http://www.nonserviam.com/dikt/sonetter.html

Skjønner. Men det rimar jo ikkje. Så eg haldar framleis ein knapp på den norske gjendiktninga...

Tja. Enderim er greitt av og til, men i dette tilfellet synest eg det passa utruleg godt at Barks lot seg inspirere av Longfellows «Hiawatha».

Innlegget blei sist redigert 16.01.2006, 22:40 av Olaf Moriarty Solstrand

Asterix skreiv:

Helt enig... Jeg syntes Asterix er en god serie, men det siste albumet har jeg ikke kjøpt. Jeg bestemte meg for det da jeg så romvesene og slikt...

Det er vel en liket mellom Kampen om Sampo's versemål og "femfotet versemål" også? Eller tar jeg helt feil?

Nei du har helt rett. Dei snakkar femoftet versemål i den historia også.

Ja, og det er nå det blir komplisert. Det finske helte-eposet Kalevala er oversatt til mange språk, blant annet tysk. Da Henry Wadsworth Longfellow skrev "The Song of Hiawatha", lånte han versefoten fra den tyske oversettelsen. Og da Barks skrev sin "Pygmy Indian"-historie, brukte han altså samme versefot. Dette ble senere fulgt opp av Don Rosa.