Olaf Moriarty Solstrand skreiv:

Takk. Lurte litt på om DCs redaktører hadde foretatt en litt merkelig kursendring.

Loke Aesir skreiv:

Men ville han godtatt en så ensidig forståelse av godt og ondt som det å jobbe for ett presidentskap nødvendigvis ville medføre? Jeg kjenner selvfølgelig til de internasjonale forholdene da historien ble skrevet, men hvis vi bare ser på Supermanns personlighet.

Vil det si at Miller var den første som benyttet både Batman og Supermann i samme historie? Eller hadde man tidligere ikke kommet på (fått lov til?) å benytte slike kontraster?

Kent skreiv:

Hvis jeg ikke tar feil ble den første historien med både Supermann og Batman publisert i "Superman 76" som kom ut i 1952.

Innlegget blei sist redigert 04.08.2006, 17:48 av Chrisron

Chrisron skreiv:

Såpass tidlig? Jaja, noe av det som kjennetegner et geni (i dette tilfellet Miller) er vel evnen til å få andre til å tenke "Hvorfor tenkte ikke jeg på det?".
Jeg er enig med Loke Aesir i at kontrastene Miller benyttet i DKR er geniale, så det er litt merkelig å tenke på nå i ettertid at det skulle gå så mange år før noen faktisk benyttet virkemidlet.

Kent skreiv:

Er ei stund sidan eg leste DKR no, så eg kan ta fel, men jobba Supermann direkte for myndigheitene i DKR? Han flyr rundt på heiltid og stopper naturkatastrofe under deira oversyn, ja, men tek han ordrar direkte frå dei?

Nei, han var ikkje den fyrste, men såvidt eg har skjønt var han den fyrste som gjorde ein slik crossover i ein radikalt annan stil enn "Hello, Superman, my good friend!" "Hi there, Batman! Let's go stop the nefarious villain Lex Luthor!" "Good idea, Superman! I sure wonder what he's up to this time". :P

Loke Aesir skreiv:

På side 139 i min utgave, mens Supermann er i gang med å senke hangarskip (jeg tror i hvertfall det er det han gjør) sier han "I gave them my obedience and my invisibility. They gave me a license and let us live. No, I **don't** like it. But I get to save lives -- and the media stays quiet"

På side 119 sier han "sooner or later, somebody's going to order me to bring you in. Somebody with //authority//. When that happens..." Den samtalen ble jo holdt på "oppfordring" fra presidenten. Og ordren ble jo også gitt.

I plotet til "The Dark Knight Falls" 2. akt omtales Supermann som "Agent Kent". Selv om det ikke ble brukt i den endelige versjonen vises kanskje Millers tanker.

Så på meg virker det som at Supermann tar ordrer direkte ifra myndighetene. Det ligger vel kanskje i den villigheten til å finne kompromiss, som du nevnte. Men jeg ville tro idealismen hans var litt sterkere.

Er den stilen typisk for Dennis O'neil, eller var det den stilen han beveget seg bort ifra?

Kent skreiv:

Den stilen var nå typisk for de aller aller fleste på den tiden.

Adamant skreiv:

Hva var det O'Neil og Adams tilførte Batmanhistoriene da? Trodde de gjorde skikkelsen mørkere igjen, og la veien for Millers historier. Hvor ... barnslig?... var egentlig Batman på 60-tallet?

Kent skreiv:

Takk for oppsummeringa - jo, han tek ordrar frå dei når dei gir han det, men slik eg skjønte det var det unntaksvis at dei gjekk inn og beordra han til enkeltting - som han seier, "they gave me a license". Altså, han lisens til å superhelt'e. Om han har ein lisens, impliserar det at han i stor grad styrer seg sjølv, ellers ville det ikkje vore ein lisens så mykje som ein jobb.

Kent skreiv:

http://www.comictreadmill.com/CTMBlogarchives/2004/2004_Individual/2004_02/000281.php

PS: Kjøp den.

Loke Aesir skreiv:

Heh, kom tilfeldigvis over denne gamle reklamen:. Den besvarer vel egentlig spørsmålet ganske greit.
http://img.photobucket.com/albums/v641/AdamantBMage/doommandarin.png

Innlegget blei sist redigert 06.08.2006, 05:28 av Adamant

Hehehe, det får ein sei, ja... Men for all del, Doom **er** jo ein erketypisk superskurk, det er veldig vanskeleg å lage nye som ikkje på ein eller annan måte har store fellestrekk med han.

Sigvald skreiv:

Egmont sier ingenting i sitt reklamemateriell om at dette er //gode// tegneserier så sånn sett har de sitt på det tørre. Forøvrig er jeg fullstendig på linje med Einherje, som tegneserier betraktet er dette dårlige greier, omtrent like flatt og fantasiløst tegnet som Kaptein Miki eller Sølvpilen for å nevne noe. Men at den nostalgiske faktoren for slikt vissvass kan være høy for noen, det er det ikke tvil om, og det er da også dette Egmont satser på når de lanserer denne serien. De som vokste opp med Illustrerte Klassikere er kommet i en kjøpesterk alder nå så...

Innlegget blei sist redigert 07.08.2006, 11:20 av Nestor Burma

Bare så det er sagt; Kommer jeg inn i et hjem der dette "praktverket" pynter bokhyllene, vil jeg ikke umiddelbart begynne å rakke ned på samtlige i husholdningen.
Hvis vedkommende liker IK eller har et nostalgisk forhold til dette, så ære være vedkommende for det.
Bedre å bruke penger på dette enn heroin.

Skulle det vera nokon som ikkje har meldt seg inn i Serieverket og ikkje har planer om det heller, er Eisners «En kontrakt med Gud» no tilgjengeleg på Tronsmo:
http://www.tronsmo.no/index.php?action=vis&vis_id=8242929696&x=17&y=11

Boken er også observert i Seriebutikken. Men jeg håper at mange melder seg inn i Serieverket. Dette er en bokklubb som virkelig fortjener å overleve.

**Watchmen** kommer nå mellom stive permer på norsk.
http://www.serienett.no/article/226/watchmen-samles-pa-norsk

Innlegget blei sist redigert 10.08.2006, 16:59 av Øyvind Braaten

Det er sjeldan eg kjøper ein norsk teikneserie som eg allereie har på originalspråket. Men denne kan eg sørenmeg ikkje gå glipp av. Hurra!

Den må jeg få kjøpt! (selvom jeg også har den på originalspråket, så er dette et must for en Moore-fan fra Larvik)

Har berre V for Vendetta av Alan Moores arbeid, men hvis Watchmen er like bra som V, så må eg nok skaffe meg den også.

Watchmen er dobbelt så bra. Om ikkje veldig mykje betre enn det.