Hei! jeg Heter Geir Moen og har laget noen tegneserier som ikke er blitt gitt ut, disse finner dere på min nye webside chairmanmoen.com hvis dere går inn på websiden kan dere vinne en premie, nemmlig det å lese gratis tegneserier.

Geirs innlegg flytta inn i riktig tråd av moderator

Supert! Særleg er det utruleg gøy å sjå Skinny T og den kåte badeanda igjen.

Godt å høre om Sprint 1938-1946. Det finnes litt før-Franquin materiale utgitt på fransk i Spirou Hors Série 3 og 4, men den lille mengden av historier av Rob-Vel og Jijé i de to albumene er langt fra nok til å fylle en bok. (Det er også et par senere Jijé-historier i den franske utgivelsen av "Svarthattene", blant annet en med noe dykking delvis tegnet litt i stil med hans mer realistiske serier som f.eks. Jean Valhardi eller Jerry Spring--synd om ikke disse blir med selv om de er fra etter 1946. Mange av de seriene som ikke har blitt gjenutgitt kan forresten leses på InediSpirou.) Uansett: Utrolig fint å få Jijés Sprint omtrent komplett på norsk!

Nå håper jeg bare at utgivelsene av Sprint Spesial fortsetter, og gjerne tar med Yves Chalands lenge uutgitte historie Cœurs d'acier ("Hjerter av Stål") sammen med den senere avslutningen av Chaland & Yann: den passer godt sammen med Emile Bravos og Schwartz & Yanns retro-stil (i Spesial nr. 4 og 5), og nå som norske lesere har tilgang til "Roboten Radar" og andre tidlige Franquin-historier blir det lettere å forholde oss til den stilen Chaland etteraper.

På et nylig besøk i Norge fikk jeg endelig kjøpt "På Sporet av Z", som oddeivind kommenterer på side 154. Jeg må si jeg ikke er spesielt begeistret for historien. Konflikten mellom Zorglub og greven virker ganske søkt, og hva er poenget med å la en historie som liksom skal feire de klassiske Franquin-albumene dreie seg om en figur som Morvan og Munuera fant opp for tre album siden og bare har brukt den ene gangen tidligere? Jeg skulle heller ha sett grevens noen ganger omtalte avdøde kone.

Innvendingene oddeivind har mot de relative aldrene er jeg forsåvidt enig i ("Sprint i Ringen" kom ut tre år før "Trollmannen i Champignac", og det er vanskelig å tenke seg at greven har gått fra universitetsstudent til pensjonist på så kort tid). Den slags selvmotsigelser er nok uunngåelige når man lager tidsreiser gjennom eventyrene til en figur som ikke har blitt noe eldre på 60 år. Sprint kommenterer jo også dette. ("Jeg holder meg godt.") Angående Trineline, så møter hun tidsreiseren før hun blir jaget opp i et tre av Sprint og Kvikk (møtet finner sted mellom den nest siste og den siste siden av "Neshornets hemmelighet").

For meg blir det forresten litt feil å lage en kjærlighetshistorie mellom Sprint og Trineline (som her eller i "Drømmemaskinen"). Det er jo helt åpenbart hun og Kvikk som er hemmelig forelsket! Det er jo derfor de alltid krangler...

Slutten er så sprø at jeg umulig kan tenke meg at den vil bli brukt som utgangspunkt for kommende album. På mange måter virker den som et punktum for denne Sprint-continuity-en, på lignende vis som Alan Moores Whatever Happened to the Man of Tomorrow avsluttet Silver Age Supermann. Når Yoann & Vehlmann overtar Sprint med neste album vil jeg vente meg en "reboot", eller at serien oppgir kontinuitetsprinsippet helt og går over til frittstående historier slik som i Sprint Spesial.

Batman
Mirage TMNT
Asterix
Tintin
Sprint
Viggo

Kunne tenkt meg å lese mer av The Mask........

Nå ser det ut som våre danske brødre har fått utgitt en ny "Sprint spesial", det vil si Tempo nr. 6: Tidens sump: http://www.seriejournalen.dk/debat/viewtopic.php?f=4&t=11468

Noen som har observert om den er kommet ennå her i Norge??

Finanskrisen rammer tegneserieleserne.
- Serieverket ser ut til å forsvinne. Ikke mulig å starte nytt abonnement lenger.
- Seriesamlerklubben trapper ned på utgivelsene, og medlemsbladet har forsvunnet.
- Klassikerserien legges ned.
- Donald Duck & Co får færre sider, men beholder prisen. Dette er kanskje litt tidlig å si, men nr 26 tyder ihvertfall på det.
- Spidermans norske utgave er lagt ned.
- Schibsteds svenske redaksjon legges ned.
- Fantomet kjører flere dobbeltnummer, noe som fører til færre utgivelser.
- Tommy og Tigerns samleboks, ble utgitt uten boks.

Jeg synes godt tegneserieforlagene kunne vært såpass serviceorientert at de hadde en internettside med informasjon om framtidige tegneserieutgivelser. Det burde de også sjøl være tjent med, da man kunne planlegge innkjøpene og ikke bare tilfeldigvis høre det av omveier at noe har kommet ut. F.eks. er Sprint-albumene langt fra tilgjengelige på alle matvarebutikker og man kan risikere ikke å få med seg at noe nytt har kommet ut! Det hadde jo også vært fint å ha noe å se fram til! Servicen når det gjelder f.eks. Sprint-bøkene er altfor dårlig. Når det blir kraftige forsinkelser i utgivelsene burde man i det minste på en eller annen måte informere om dette. Og da er vel en internettside eller en e-post sendt til abonnentene en ide. Når kommer f.eks. Sprint 1938-1946? Blir det på denne siden av sommerferien????

Øyvind Braaten skreiv:

Huff, dei stakkars teikneserielesarane. Det er heldigvis ikkje synd på alle dei Egmont-tilsette og andre som mister jobben på grunn av finanskrisa, la oss heller klage over at vi får litt færre seriar å lese.

Donald Duck & Co har då vore underprisa i årevis. Nummer 19/2009 kosta 63 øre pr side med seriar (32,90 / 52). Til samanlikning koster M 3/2009 96 øre pr serieside (34,50 / 36), Kollektivet 3/09 86 øre (34,50 / 40), og Nemi 4/09 87 øre (44,50 / 51). Pondus er nesten like billig (nummer 5: 38 kr / 59 = 64 øre, rettnok inkludert masse promomateriale for dei nye Tommy og Tigern-bøkene) og pocketbøkene (både Donald og manga) er sjølvsagt i ein billigklasse for seg sjølv, men alt i alt har Donald aldri vore det dyraste bladet i butikken. Dessutan får du jo betre papirkvalitet -- og eg har ikkje sett bladet sjølv enno, men får inntrykk av at det er snakk om eit produkt som er betre tilpassa oss donaldistar enn tidlegare? Det betaler eg gjerne dei ekstra kronene for.

Snakker du om den nye serien om består av sju bøker? Har den nokon gong blitt marknadsført som ein «boks»? Trudde det berre var ei boksamling?

Uansett kan eg ikkje sjå korleis akkurat det rammer teikneserielesarane. Du kan ikkje lese ein boks.

oddeivind skreiv:

Nej.

Olaf Moriarty Solstrand skreiv:

Da jeg så den engelske utgaven av "The Complete Calvin and Hobbes", gjorde hjertet et ekstra hopp, og jeg tenkte at dette var en lekker sak. Den består av tre nydelige bøker i en flott boks, og inneholder hele serien. Jeg lot være å kjøpe denne lekkerbisken fordi Egmont hadde planer om en norsk boks med Tommy og Tigern. Tommy og Tigern-boksen ble også ført på listene som gikk til de norske bokhandlerne. Jeg vet ikke riktig hva som skjedde, men det er en del som tror at bøker skal være små og nette slik at bokhandlerne bedre skal få plass til dem. (Steve Rude ble fikk beskjed om å utgi sine nye Nexusbøker i mangastørrelse for at bokhandlerne skulle ta dem. Men ingen tegneseriekjøpere ville ha dem p.g.a. størrelsen). Selv foretrekker jeg store flotte ting, og har nå en liten samling med norske tegneseriebokser. De nyeTommy og Tigern-bøkene vil jeg ikke kjøpe, de gamle bøkene er jo mye større og bedre.

Øyvind Braaten skreiv:

Det er ikkje for seint. Har du lyst på denne boksen er det berre å kjøpe den.

Olaf Moriarty Solstrand skreiv:

Hvorfor ikke? Det er ingen grunn til å sette disse to tingene opp mot hverandre. Ikke at jeg oppfattet det som klaging heller.

Øyvind Braaten skreiv:

Godt mulig at finanskrisen har vært en utløsende faktor for dette, men selv er jeg litt usikker. Jeg sluttet å kjøpe Fantomet for et par år siden da jeg synes at bladet gradvis sviktet kvalitetsmessig. Mange dårlige historier, og det hjalp ikke akkurat på når man ofte kom med en utdatert biserie som Johnny Hazard.

Fandt denne side: http://www.mineserier.no

Olaf Moriarty Solstrand skreiv:

Snakker om å mangle perspektiv! Alle som har fulgt med vet da godt at de sammenlignbare søsterbladene i Danmark (Anders And & Co.) og Sverige (Kalle Anka & C:o.) hele tiden har vært merkbart billigere (korrigert for valutakurs) enn vårt eget Donald Duck Co. Det samme gjelder også andre utgivelser som pocketbøker, Mammutbøker, HOF-bøker o.l. Det eneste unntaket jeg kommer på er CBSV. Dette er noe jeg stadig merker fordi jeg og AC jevnlig utveklser DD&Co/AA&Co. med Rosa-serier i.

Norske og danske teikneseriar er ikkje samanliknbare. Dansk arbeidskraft har eit anna prisnivå, danske varer og tjenester har eit anna prisnivå og danske konsumentar har andre lønnsnivå enn norske -- og det same kan seiast om svenske.

Eg samanliknar med andre norske mainstream teikneserieutgivingar, og viser til at der er Donald Duck & Co det klart billigaste bladet i bunken. Og om eg ikkje hugsar feil har vel mange av dei andre blada hatt stigande salgstal ei stund, så det er tydeleg at dei ikkje blir oppfatta som for dyre -- då kan vel heller ikkje Donald Duck & Co, som er 30 % billigare pr side, vera det?

Ei samanlikning med svenske og danske blad vil kome skeivt ut fordi dei har heilt andre forutsetningar. Men når det kjem til norske forhold, har DD&Co definitivt vore underprisa samanlikna med andre teikneseriar.

Olaf Moriarty Solstrand skreiv:

Slik jeg har forstått det blir flesteparten av utgivelsene trykket samme sted - din argumentasjon er derfor litt tynn.

Innlegget blei sist redigert 24.06.2009, 13:55 av Sigvald

Nei. For sjølv om dei trykkast same stad, pågår det likevel arbeidsoppgåver lokalt i dei tre landa. Seriar skal oversetjast (og då må nokon lønnast for å gjera det), reklame skal selgast (nokon må lønnast for å gjera det, og det vil variere kva dei klarer å få inn, og kva satser dei har, noko som ikkje berre avhenger av opplag, men òg av betalingsevne blant lokalt næringsliv), enkelte ting lagast spesielt for eitt enkelt nasjonalt blad (DD&Co 23 hadde generelt det same innhaldet som AA&Co 22, men det var *store* variasjonar -- mellom anna ei heilt anna forside, anna redaksjonelt innhald, og til og med nokre andre historier, om eg hugsar rett), eit veldig konkret døme er at Noreg dei siste seks-sju åra har hatt ekstra oppgåver i form av «Hodepine», noko som innebærer både produksjonskostnadar og premiekostnadar som ikkje finst i Sverige og Danmark, blada skal marknadsførast (og her er det sjølvsagt prisforskjellar mellom dei ulike landa), blada skal puttast i ein bil og kjørast til butikken (Noreg er eit betydeleg større land enn Danmark) ...

Trykkerirekninga er berre ein av veldig mange faktorar som speler inn.

Innlegget blei sist redigert 24.06.2009, 14:17 av Olaf Moriarty Solstrand

Benadikt skreiv:

Ser veldig lovende ut.