Noen som vet hvilken Carl Barks-historie jeg tenker på når jeg viser til denne artikkelen?

(Edit: Og grunnen til at jeg i tittelen skrev "konge-arv" i stedet for "kongearv" var at det var slik Dagbladet (tullete nok) skrev det).

Innlegget blei sist redigert 20.08.2008, 14:21 av Tommy

Då eg leste den artikkelen tenkte eg med ein gong på Rosa-historien om Skrue som finn ut at eigendommen hans er ein eigen stat. Ikkje så veldig lik handling, men...

Saken har jo visse likhetstrekk med "Gullhjelmen" hvor den som kan bevise å være en etterkommer av Olav Blåøy kan gjøre krav på hele Nord-Amerika. Kanskje Donald kunne spart seg alle strabasene han gjennomgår i den historien hvis han hadde visst at det er ti års foreldelsestid på å kreve arven?

Hvis man konsulterer en av de fremste kildene til donaldistisk juss - nyutgivelsen av Gisles "Donaldismen" - finner man en passus om "Gullhjelmen" (s. 121ff). Her fokuseres det riktignok mest på det juridiske grunnlaget for å sikre seg herreløst land, og ikke så mye på de arverettslige forholdene. Men i en bisetning litt senere (s. 129) slås det fast at rettslige krav i Andeby ikke har noen foreldelsesfrist. Så da får man vel gå ut fra at dette også gjelder arveretten.

Karamell skreiv:

Beklager så mye. Jeg hadde glemt at man i Andeby umulig kan ha noen foreldelsesfrist. Og det er like bra at de ikke har noen; tenk så mye enklere hverdagen ville blitt og så myyyyyyyyyye kjedelige historiene hadde blitt.

donaldist skreiv:

En annen sak er at enkelte lover i Andeby-universet synes å ha tilbakevirkende kraft. Den aktuelle "loven om oppdagelser" var fra ca. år 800 e.kr. (Karl den stores tid), men i Columbuskartene synes også eldre oppdagelser (ved St. Brendan o.l.) å være omfattet av samme lov. Kanskje den loven skal tolkes som en konkretisering/formalisering av eldre uskrevne normer/lover på området?

Innlegget blei sist redigert 28.08.2008, 08:49 av Sigvald