I historien "Mynt opp og mynt i mente" (2002-42/43) tar onkel Skrue tiøringen sin med til en gullsmed for å få pusset den. Han spør etter ekspeditøren Ramon, og får til svar "Ja, han var en pålitelig mann. Men han traff en balettdanserinne og flyttet til Svaneby."

I Geoffrey Blums engelske originalversjon (US321), lyder svaret: "Wasn't he a TREASURE? But he met a ballet dancer and moved to Fort Lauderdale."

Både ordvalget og det faktum at Fort Lauderdale er kjent for å ha mange homofile innbyggere tyder vel på at det her er snakk om en MANNLIG balettdanser, og at Andeby altså også har homofile innbyggere. Er det første gang dette er blitt antydet, tro?

Jeg er ikke helt sikker på legningen til sjømennene i Dronning Kaluhas Ildøy.

De er vel brødre hvis jeg ikke husker feil, og da mener du i tillegg at vi har litt "søskenkjærlighet" på gang?

Innlegget blei sist redigert 12.09.2006, 22:53 av Bernie

Hadde vært gøy det, men **ballet** **dancer** er også en kvinnelig ballettdanser(inne).

Bernie skreiv:

Var de? Mulig det.

Til Einherje: Klar over det. Men både det litt feminine språket og det faktum at de nevner Fort Lauderdale får meg til å tro at Blum har ment en mannlig danser. Og det HADDE vært gøy. De amerikanske bladene har for øvrig mange slike små pussigheter i teksten. Det (pluss den gode trykk-kvaliteten) er noe av grunnen til at jeg betaler 66 kroner for historier jeg allerede har lest på norsk.

Innlegget blei sist redigert 13.09.2006, 00:13 av Nils Petter

Det kan være et godt hint ser det ut til nå som jeg fikk snabbsjekket historien. Hadde helt glemt den og kommer nå til å lese den på nytt.
I fortsettelsen (US 322) ser det ut til å være en mulig Clash-referanse i og med at frk. Vable informerer om at " London calling" til Skrue.
Historien har nå også uansett seksuelle undertoner da en av B-gjengen forkledt som Miss Sin Sing blir sjekket opp av programlederen med **DET** blikket og følgende replikk: "Listen Cupcake! The audience **doesn't** **like** beefy broads, but **I** **do!** What say you and me..."

For å bruke et amerikansk uttrykk; den var **PRICELESS!**

Innlegget blei sist redigert 13.09.2006, 00:30 av Einherje

Nils Petter skreiv:

Utan att dra några förhastade slutsastser skulle jag vilja föreslå att ni tar en titt på Blums hemsida. Jag känner honom inte personligen men tycker inte alls det skulle vara orimligt att han avsåg en manlig dansare. Om han nu gör det.

http://home.earthlink.net/~vathek/

Takk for link, Germund, denne sida skal gjennomlesast grundig.

Nils Petter skreiv:

Hm, eg har jo nevnt «I lånte fjær» i Donald Pocket #297 fleire gonger:
http://www.andebyonline.com/forum/1177/
http://coa.inducks.org/story.php/x/D+2004-125

Sjølv om denne historia ikkje på same måte hinter til at Andeby har homofile innbyggjarar, handler historia om at Donald kler seg opp i kvinneklær og innser at han eigentleg trivast veldig godt med at alle mennene sikler etter han.

Faktisk sitat frå historia, sagt av Donald: «Herrene går i spinn... og oppfører seg som kjærlighetskranke okser... på grunn av meg! ...det er ganske berusende!»

Mannen som spør Donald etter blonder/broderier/lampeskjermer i "Gullhjelmen" virker en anelse feminin.

Ikke det at jeg har noe imot homofile (for det har jeg ikke), men jeg vil helst ha Donald som hetrofil. Vanskelig å begrunne, men vi hadde ikke fått den samme humoren hvis han hadde vært homofil. Og hva hadde Dolly vært da for Donald? Hadde Dolly i det hele tatt eksistert?

MatsGull skreiv:

En liten anelse, ja. Men se på siste rute i historien! Hva skal vi tolke //dette// som?

(Donald sier «Uh -- third section beyond the -- never mind! I'll **take** **you** **there!** Darned if I ain't getting interested in embroidered lamp shades, myself!» og ser smilende opp på mannen med de store øyenvippene, og de går sammen ut av historien).

Innlegget blei sist redigert 13.09.2006, 19:39 av Øystein Skartsæterhagen

Øystein Skartsæterhagen skreiv:

Husflidlaget i Oslo slulle for en del år siden stille ut broderier, strikkearbeide og lignende skapt av dets medlemmer. Dette var for å vise hva som ble lagd rundt omkring i de 1000 hjem. Da fikk en av arrangørene en glimfende idè. Hvorfor ikke vise motstykket til disse feminine hobbyene (som også er arbeide), og med det ble politimenn, offiserer og brannmenn kontaktet for å få dem til å stille ut sine hobbyer for å få det maskuline inn.
Overraskelsen var stor da den ene etter den andre sendte inn sine (til tider fantastiske) broder-, strikke- og makramèarbeider i en slik skala at de ble fullstendig tatt på sengen.
Det viser seg faktisk at en god del av de som har det som man regner som übermacho-yrker faktisk bruker broderi-arbeide til å slappe av og fullstendig koble av.
Jeg har faktisk hatt den glede å se en del slike arbeider, og de står ikke tilbake for noen husmors må vite.

Geoffrey Blum skreiv på sin websida och i Uncle Scrooge 320:

( http://home.earthlink.net/~vathek/Magic.html )

Det här tyckte jag var en intressant avslutning på en av Blums texter och dessutom relevant i den här tråden. Detta är en syn som ligger helt i fas med Barks, som följde med sin tid, men inte flertalet av de nutida Disneyförfattarna. Homosexualitet har blivit en allt naturligare del i dagens samhälle (vilket glädjer mig) och ska ankorna följa med sin tid kanske det är dags att ta upp dylika ämnen i serierna. Att ta upp ämnet som en naturlig del av samhället i Andeby innebär ju inte att figurernas läggning eller personligheter förändras. Däremot förskjuts gränsen för vad som är ett acceptabelt ämne i en Disneyserie.

Innlegget blei sist redigert 13.09.2006, 23:58 av germund

germund skreiv:

Dersom man på død og liv skal være så opptatt av å gjenspeile samfunnet som sådan, så burde det kanskje, dersom det skal være konsekvent, fokuseres mer på sex, rusmidler o.l. også? Hva med horestrøk i Andeby? Eller skal gjenspeilingen være politisk korrekt???

sigvald, vil du påstå at de ikke spiller på sex i Donald i det hele tatt? Spesielt i pocketbøkene er det ofte nokså opplagt at de gjør. Rusmidler er heller ikke noe de er ukjent med i Andeby-universet.

Alt må vel sees med samtidens briller. Jeg tror neppe mange opplevde mammadalten med sans for blonder som powerhomse på 1950-tallet. I dag ser vi ham kanskje lett som en representant for "de som er annerledes". Men kanskje dette bare betyr at **vi** også er fanget av våre egne fordommer? Hvorfor kan ikke en hetero kar som har vært forlovet med sin ungdoms kjærlighet siden 7. klasse samtidig være opptatt av makramé? Våkn opp fra fordommene, folkens, både reaksjonære homohetsere og påtatt liberale talsmenn for "jeg liker alle, selv homser og negre". Disney-universet har nok generelt en nokså konservativ for ikke å si reaksjonær tendens. Mulig dette burde motarbeides, men selv syns jeg nok på mange måter at "det er sånn det skal være". I en viss forstand deler jeg vel kanskje Sigvalds halvdulgte oppfatning om at "samfunnets skyggesider" (sex, rus og horer) er noe vi Donald-lesere bør forskånes for. (Urk! Betyr dette at jeg er like bakstreversk som Sigge?!) Men samtidig syns jeg at Andeby er et univers som (iallfall ved mild, skånsom behandling) kan tåle en viss realistisk/samfunnskritisk tendens. Det er tross alt slikt som bringer kunsten videre. Konservative krefter har alltid strittet imot liberale/radikale innslag i litteraturen. Men det har nesten alltid vært de nyskapende kreftene som i historiens lys har framstått som seierherrene. Kanskje det samme gjelder for donaldismen? Hvor lenge må vi vente før Anton står fram som HIV-positiv?

Innlegget blei sist redigert 14.09.2006, 04:25 av Karamell

Sigvald skreiv:

Her tror jeg du misser poenget. Det viktigste er at historiene skal være underholdende og engasjerende. Og veldig ofte er det sånn at en serie blir mer spennende hvis den har mange kontaktpunkter til vår egen virkelighet - slik vi opplever den i dag, ikke slik den var på 50-tallet. Når gårsdagens episode av Battlestar Galactica ga oss noen ekle assosiasjoner til Guantanamo, førte det i hvert fall til at jeg ble mer grepet av historien. Jeg tror Andeby **må** følge med tiden hvis Donald skal fortsette å ha appell til nye lesere. Og som germund så riktig påpeker ovenfor: Dette er helt i tråd med Barks' arbeidsmåte.

EDIT: Jeg er litt enig med Karamell også. Jeg mener ikke at man helt ukritisk skal sette lyskasteren på ALLE sider ved livet i Andeby - og spesielt ikke hvis man bare gjør det å skape sensasjon. Men hvis en manusforfatter kommer opp med en veldig god historie hvor det er et poeng at en av karakterene er homofil, så vil i hvert fall jeg gjerne lese den. Tross alt har vi de senere årene sett flere bra historier om temaer som ville vært utenkelige for 20 år siden - mobbing og psykiatrisk tvangsbehandling er to eksempler.

Innlegget blei sist redigert 14.09.2006, 15:40 av Nils Petter

Hm ... Eg må vel seie at eg har ingenting imot bruk av homofili i Donald -- men eg ville nok stille meg skeptisk til donaldhistorier som *handler* om homofili. Av same grunn som at eg stiller meg skeptisk til donaldhistorier som handler om heterofili. Synest at kjærleikshistorier eigentleg har ein tendens til å bli litt for klissete for Donald, heilt uavhengig av kva legning det er snakk om.

Det tyder ikkje at eg ikkje er einig med mykje av det som er sagt her. Ein ting som er litt interessant, er at medan Andeby dei siste åra har utvikla seg til å få både mobiltelefonar og PC-ar og mikrokamera og andre harry ting (), er framleis haldningane i samfunnet representative for eit typisk femtitalssamfunn. Kjønnsroller, raseinndeling ... Det HENDER at vi ser ein kvinneleg toppsjef eller to i Andeby (Molly McGold, Dina Dinar, osb., osb.), eller kvinner i typiske mannsyrker (hugsar til dømes ei historie i DD39/92 som i hovudsak omhandler ein kvinneleg politibetjent, og ho har òg VELDIG mange venninner i same yrke), så det er vel eit område der ting faktisk HAR blitt ein del betre (eg kjem i farta på ingen menn i typiske kvinneyrker, men det finst vel, går eg ut frå?). Og eg meiner som sagt at leiaren for TNT er afroamerikaner om eg ikkje hugsar feil, sjølv om det er eit område der ein har veldig langt igjen å gå. I Andeby er det jo til og med unge kvite menn som styrer alle innvandrerbutikkane! Og når vi så kjem til dette med legning ... Vel, eg er heilt for at ein prosentandel av Andeby består av homofile, men samtidig er eg av HEILT andre grunnar motstandar av at det skal kome historier som omhandlar at dei er homofile. Sjølvsagt, eg KAN ombestemme meg dersom nokon verkeleg klarer å skrive ei heilt glimrande historie om dette, men eg ... liker ikkje kjærleikshistorier i Donald så utruleg godt. Men for all del, det finst dei som er så gode til å skrive at eg kan bli positivt overraska. Og inntil det skjer er eg heilt for subtil hinting, slik Blum gjer i den hernemnte historia, eller uskyldig bakgrunnshandling (t.d. at når Donald går på gata, kunne det ein sjeldan gong kanskje passere i bakgrunnen to personar av same kjønn som held hender eller noko slikt). Men skal ein trekkja det fram i fokus, håper eg at ein gjer det for **historias** beste, og ikkje *berre* for å få putta inn homofili i Donald.

Innlegget blei sist redigert 14.09.2006, 16:10 av Olaf Moriarty Solstrand