Har vi hatt dette oppe før? Hvis ikke kunne det være artig å få en liste over hvilke historier som har høyest flirefaktor. Selv nominerer jeg Carl Barks' 10-sider "Sagmore Springs Hotel" (WDC206 - DD&Co 58:22 og 76:11). Donald skal få skikk på en falleferdig hotell langt ut i ødemarken, og en forkledd Onkel Skrue kommer for å inspisere arbeidet. Og som en god dummer 2: Don Rosas "A Matter of Some Gravity" EDIT: som på norsk heter "Onkel Skrue går på veggen".

Innlegget blei sist redigert 01.03.2006, 12:39 av Nils Petter

Ler alltid godt av Don Rosa-hitoriene "Glem det!" og "En dröm for livet". I tillegg kommer den Barks-historia der Donald gaar i sövne og spiser opp all maten i kjöleskapet og "En uforglemmelig landtur" av samme mann.

Jeg begynner alltid å le av Don Rosas "Til Angreeep!" Den er bare for sinnsyk. Og av Pockethistorien "Assisterende satelittinspektørreserve Donald Duck (og Klodrik, hjelperen hans)" i DP 139.

Husker ikke i farta hva 10-sideren het.. Men det handler om at Donald eller guttene finner en tier. Donald skal selvfølgelig være ærligheten selv og setter inn en annonse om at en tier funnet og eieren kan komme hjem til han og få den.
Dette fører jo til at halve byen står utenfor og hevder å være den rettmessige eier. Det hele ender i kaos og masseslagsmål.
Til slutt finner de faktisk eieren... En liten pike. Hvordan fant de frem tl henne?

Einherje skreiv:

Hehe--- Tannmerkene i seddelen stemte overens med tyggeapparatet til jenta.

De fleste 10-siderne fra urdonaldismens tidsalder har jo en høy flirefaktor. Historien om Donald som regningsbud... Da han skal fotografere hendelser for å tjene penger. Lista bare går og går. Kan jo selvfølgelig ikke la være å nevne "Kystens våkneste vakt" heller i denne sammenhengen.
Hvordan Barks kom på idèen om at spionene åpner en pølsebu på den mest øde stranda i landet er forbi min fatteevne. Men skal si jeg flirte godt i barndommen over akkurat det.

Husker ikke hvilken historie som har fått meg til å le mest - men bussjåføren i Don Rosas "Går på veggen" (eller hva den nå heter) får meg til å le bare jeg tenker på ham.

Einherje skreiv:

En klassisk latterbombe. Historien har fått navnet "Ten-Dollar Dither" og stammer fra WDC63. På norsk: "Pengeseddelfunnet" (DD&Co 58:33, 75:25 og 00:36). Den lille piken så annonsen i avisen og møtte opp sammen med halve Andeby for å få seddelen tilbake. Donald finner ut at hun er den rette eieren ved å matche tennene hennes mot et bitemerke på seddelen.

Ettersom eg eigentleg ikkje hugsar kva historie det er som har fått meg til å le mest, svarer eg -- mest av nostalgiske årsakar, men kanskje litt fordi det faktisk er ei ekstremt festlig historie -- «Gullfinneren» av Carl Barks. Utruleg artig historie, sjølv om det at det er den første historia eg kjem på no sikkert har litt å gjera med at eg var seks år gamal då eg leste den første gong.

Arne Bye skreiv:

Som bussjåfør selv så ble jeg mildest talt rystet over Donald og Skrues dirkete ukonvosjonelle måte å oppholde seg i bussen på ja.

Einherje skreiv:

Enig med deg der! Er den morsomste historien jeg har lest(som jeg kommer på nå!

De morsomste historiene jeg kommer på i farta, er alle laget av Don Rosa. Det fins knapt noen andre historier som har fått meg til å le så mye som "På et sølvfat", "Går på veggen" og "Glem det!".

"glem det!" og "går på veggen" av Don Rosa. Hysterisk morsomt, mer av det, takk!

Jeg har aldri ledd så mye av en Donaldhistorie som av "Glem det!" av Don Rosa og "Latterkrampe" av William van Horn hvor Donald først er så gretten at han kjefter på potteplantene og avisa, men får i seg lattergass ved et uhell og får latterkrampe og skaper kaos i Andeby. Donalds øyne er så hysteriske når han ler av den stakkars mannen som får bot pga noe Donald har gjort!

Jeg har alltid, og kommer alltid (kanskje litt tidlig å si) til og synes "Går på veggen" er den historien jeg har ledd mest av (det er faktisk den første Don Rosa historien jeg leste). Ellers er Don Rosa historiene som oftest utrolig morsomme, spesielt sekvensene der Skrue og Donald kommer med kommentarer ovenfor hverandre og mye annet. Jeg har litt vanskelig med å finne humoren i noen Barks historier. Synes heller at det er bra historier enn morsomme. Det fins selvfølgelig unntak

"Onkel Skrue går på veggen" er vel også den historien jeg har ledd mest av. William Van Horns "Latterkrampe" er også en god lattervekker

Innlegget blei sist redigert 01.03.2006, 14:18 av Jonas Larsen

"Latterkrampe" er fantastisk morsom... det samme er "Kanonvakten" og starten på "Onkel Skrue på jakt etter gull", begge av Barks. Senest i går lo jeg også ganske mye av "Glem det".

Innlegget blei sist redigert 01.03.2006, 14:47 av Vegar

På et sølvfat av Don Rosa.

Noe morsommere enn da Donald løper med beina i huset til Magica og overkroppen i bingen fins nok ikke.

Min favoritt her er "Glem Det". Jeg kankk sammen i latter av den historien, og det skjer nesten aldri når jeg leser Donald.

On a Silver Platter av Rosa
That Ol' Soft Soap av Van Horn (Donald säljer tvål)
Letter to Santa av Barks