Det hender jo at vi får historier presentert som føljetongar over to eller tre blad. Då oppstår det ofte ein cliffhanger, eit moment som er vanvittig spennande for at vi skal gidde å plukke opp bladet igjen neste veke fordi vi er så spente på kva som skjer vidare. Lurer på kva folk har som sine favorittcliffhangarar i Donald-samanheng?

For ein gongs skuld er det veldig uaktuelt for meg å svare noko av Carl Barks, ettersom Barks jo ikkje skreiv historiene sine med tanke på at dei skulle delast opp i fleire deler, la han jo ikkje inn cliffhangarar heller, så cliffhangarane i historiene hans er ofte relativt kunstige. Samtidig må eg seie at cliffhangarar der Donald, Mikke eller Skrue er i livsfare idét kapitlet slutter ikkje apellerer så *veldig* til meg, ettersom det er Disney veit vi jo at dei kjem til å overleve uansett.

Den historia eg umiddelbart tenker på er faktisk Skrue McDucks liv og levnet del 11, første del (av han der Don Rosa). At Skrue mister besinnelsen og får folka sine til å rasere ein landsby i Afrika er så uvant for Skrue at det får meg til å lure *veldig* på kva som eigentleg skjer vidare. Det er på det tidspunktet så tydeleg at Skrue ikkje er seg sjølv at ein veit at dette er noko som kjem til å merke han i resten av historia, utan at ein heilt veit korleis, men uansett utfall blir resten vanvittig spennande. Hadde eg ikkje kjøpt Donald fast, hadde den slutten *garantert* fått meg til å kjøpe neste blad, sjølv dersom resten av historiene hadde vore like interessante som sagflis.

(den slutten minner meg litt om ein episode av TV-serien //Angel// der hovudpersonen låser inn ei gruppe advokatar saman med to sultne vampyrar for å la dei dø, før han heilt til slutt i episoden gir alle sine medarbeidarar sparken. For dei som ikkje kjenner serien er det //veldig// out of character. Og ja; eg samanlikna nettopp Don Rosa med Joss Whedon, noko som er ein *enorm* kompliment når det kjem frå meg.)

Min favorittcliffhanger er også fra ei Don Rosa-historie. Det er mulig det er fra Skrue McDucks liv og levnet dette også, jeg husker ikke helt. Skrue er i Klondike og går under en isbre og det ender med at han blir skremt av et enormt dyr som vi bare får se siluetten av. Det viste seg uka etterpå at det var en svær dypfryst mammut. For å være helt ærlig ble jeg litt skuffa da, jeg trodde det skulle være et romvesen. Siluetten vi fikk se i cliffhangeren var hjørnetanna til mammuten, men jeg trodde det var en svær tentakkel eller noe. Jeg hadde virkelig ingen ide om hva det kunne være.

Og Olaf, når du først nevner Joss Whedon. Pleide ikke signaturen din å være et sitat fra Angel eller Firefly? Eller roter jeg nå?

Hm, eg har skifta signatur oftare enn eg har godt av den siste tida, så det kan godt hende.

Det er første cliffhanger i Skrues liv del 8, ja.

Jeg skreiv i en tråd om favoritt historier:

Historien slutter med at flere ansikter som er hogd inn i stein har flyttet på seg. Jeg har enda ikke lest slutten, men dette er jo en annerledes, og bedre cliffhanger.

Min favoritt er den i "Den forsvunne gruven" til Don Rosa Der hvor Skrue (tror jeg) sier at "om et øyeblikk skinner sola inn så vi får se det som er der inne", og så "Gisp!"
Og så slutter det!!! Ooo, da husker jeg at jeg hadde problemer med å vente til neste uke!

Set fra min side kandiderer en af Rosas til den bedste parodi på en cliffhanger - nemlig i Oppgør i Bløff (DD 1/97) hvor onklen og Buffolo Bill er i en situation - og så siger onklen, hvis dette var en af mine dime-novels ville jeg skrive fortsætte i næste nummer - og det står der så.

Men mht. til sådan rigtige cliffhangere husker jeg Det går opp og ned her i verden
Donald Duck & Co 2000-07/08/09 - i den serie mister Skrue alle pengene, og naturliigvis ved man at han får dem igen, men hvordan? det må man vente til næste nummer med at læse... argh!

Som forresten er en fantastisk historie, helt genialt bra skrevet og passer perfekt til Colomers strek!

Wilfu skreiv:

Ingenting passer til Colomers ufyselege strek...

Men til tema: Den første eg tenkte på er den i...hmmm...den DR-historia der Skrue med nevøar reiser til jordas indre for å hente opp Skrueløs-superløsemiddelet som Skrue har søla ut. I siste rute i andre episode står dei fast på plattformen i sjakta med lava sprutande opp under seg og eit steinras over seg. Den synes eg er bra. (skjønt med tanke på skrueløsparasollen var det vel ikkje så vanskeleg å tenkje seg korleis dei kom til å berge seg...)

Innlegget blei sist redigert 22.01.2006, 23:18 av Kristian Rødvand

HMS skreiv:

Kanskje noen har interesse av hva Don selv skriver om dette:

"I must apologize for that hokey frozen mammoth! As many of you know, these longer stories are presented as three-part serials in Europe (...) they wanted a cliffhanger ending to the chapter, and that was all I could think to put into that spot."

Når det gjelder min egen favoritt-cliffhanger, tror jeg det må bli episode 1 eller 2 av "Spøkelseskladden vender tilbake" (DD&CO 1965-26/27/28/29). Jeg mener for øvrig å huske at denne historien ble publisert i WDC akkurat samtidig med at Tony Strobl for første gang erstattet Carls Barks som tegner av 10-sideren først i bladet (i 1964). Kanskje redaktørene ønsket å trøste leserne med en ekstra god Mikke Mus-historie som kompensasjon?

Innlegget blei sist redigert 22.01.2006, 23:50 av Nils Petter

Olaf Solstrand skreiv:

Eller fire eller til og med faktisk fem deler (Eggemysteriet i 1963), men du har rett i at det begynner å bli en stund siden det er utgitt serier i mer enn 3 deler.

Det er lenge siden en cliffhanger har gjort virkelig inntrykk, man blir nok mer og mer blasert med alderen. Derfor må jeg tilbake til 70-tallet for å finne historier der cliffhangeren har fått meg til å vente i lengsel og uutholdelig spenning på neste nummer.

Én sånn historie er en fortsettelsesfortelling av Paul Murry som jeg tror het noe sånt som ”Det gåtefulle uhyret”. For å ta det etter hukommelsen så åpner den hjemme hos Mikke der Mikke og Pluto slapper av en kveld foran TVen. Plutselig høres et grufullt skrik utenfra, og når de løper ut for å se hva det er så finner de noen kjempestore fotspor i asfalten. Etterhvert viser det seg et byen tømmes for folk pga. dette, og i de øde gatene må Mikke og Pluto prøve å finne ut hva som har skjedd. Første episode slutter med at de hører skriket igjen, ser fotsporene som forsvinner rundt et gatehjørne, men når de løper rundt hjørnet så ser de bare en varebil som kjører forbi. Jeg var 9 år og syntes dette var grufullt spennende og fullstendig uforklarlig.

Jeg må dessuten få fremheve en Carl Barks-historie, selv om Barks aldri var ment for oppdeling, og derfor ikke inneholder naturlige cliffhangere. Det er allikvel på den måten mange av oss leste Barks for første gang (før vi visste at han het Carl Barks); som 2-, 3- eller 4-delte historier. Første del av ”Landet under jorden” (i 1975) slutter med at Ole, Dole og Doffen står og ser ut i det store mørket i bunnen av sjakten de har gravd ut, onklene deres er forsvunnet, og med ett begynner noen store steiner å rulle av seg selv mot dem, uten at de ser det. Da var det en 10-åring som nesten ikke klarte å vente på neste Donald-blad altså.

Innlegget blei sist redigert 23.01.2006, 12:48 av Nestor Burma

Nestor Burma skreiv:

Ah, en klassiker! Historien må nok ha vært trykket senere en gang også, siden jeg har lest den. Men **for** en cliffhanger!

Guffen Delbekk skreiv:

Har lest den jeg også så det har den sikkert. Her kan sikkert en søk på COA I.N.D.U.C.K.S. være behjelpelig, men jeg gidder ikke å søke etter den. Dette er en av mine favoritthistorier.

Jørn McDuck skreiv:

Den gikk om igjen høsten 1991.

Har akkurat kjøpt og lest DD&Co 4/06 (og til og med tatt meg tid til å legge ut nyheitssak om det - FOR eit blad!), og blei mildt sagt overraska over cliffhangeren i «Det spøker for vennskapet». Det er under eit døgn sidan eg oppfordra alle til å nemne sine favorittcliffhangarar, og så kjem denne Erickson/Ferioli-historia med ein så FANTASTISK cliffhanger som denne? Dette var heilt etter min smak, ihvertfall! Heile historia blei jo snudd heilt på hovudet i siste rute, og alt viste seg å vera hundre gonger meir spennande enn eg hadde gjetta!

Er den så bra som du sier, Olaf, så gleder jeg meg utrolig til jeg får den

http://coa.inducks.org/story.php/x/W+US+++44-01//MAYA%20CB

Denne historien er i mine øyne den beste cliffhanger Disney™ tegneserien noen gang laget. HVER side avsluttes med en cliffhanger. Helt fantastisk bra gjort og en klassiker fra den store mester. Bare så synd at jeg leste den første gang i Jeg Skrue boka hvor serien er radbrukket verre enn det Olga Maria Mikkalsen noen gang klarte å gjøre med noe som helst, ennå hun prøvde godt.

Hm ... I den historia får vi vite at Skrue *aldri* har funne nokre ruinar av tapte byar og slikt. Historia kom i 1963. Vil det seie at alle Don Rosas skattejakt-og-finne-ruiner-historier, som jo er lagt til 50-talet, strider mot Barks? :-)

(kunne ikkje dy meg.)

Nja, ikke dum tanke det der, men det var **IKKE** derfor jeg brakte den på banen. Men det er jo helt klart ett viktig fakta fra en Barks historie som strider mot tindslinje teorien til Don Rosa. Men kanskje vi bør la akkurat det aspektet ligge.

Innlegget blei sist redigert 24.01.2006, 21:52 av MikroMidas

Nils Petter skreiv:

Jag får nog också säga "Spökelsekladden vender tillbake" bara för att serien är så mystisk. Scenen där politimester Fiks har kidnappats av Spökelsekladden och Mikke hittar Kladdens signatur i Fiks bil i en mörk gränd gjorde stort intryck på mig. Eller Baklengsmysteriet i jungelen (ca DD5-7/69) där Mikke och Langbein jagas av Ørnulf Ørns robot i ruinerna mitt ute i jungelen. Ahhh, nostalgi...