Hva som er bra eller ikke bra tegneserie er vel en smakssak og har heller lite med kunnskap å gjøre...

Olaf Solstrand skreiv:

Jeg beklager selvsagt dersom noen tolker meg slik. Bare så det er sagt; jeg ønsker selvsagt ikke å stemple noen her som dumme. Kanskje har jeg uttrykt meg litt dumt, men det skyldes kanskje at jeg selv har blitt omtalt som kunnskapsløs i tilsvarende sammenhenger i andre fora.

Forøvrig er det vel ikke verre at jeg uttrykker litt skepsis til serier som Sprint og Viggo enn at vår venn MikroMidas uttrykker skepsis til Fantomet:

Men Asterix og Obelix er naturalistisk teikna, meiner du? }}

Ikke helt, men Asterix og Lucky Luke er jeg så vant med - dessuten dekker nok de seriene mitt behov for denslags humor.

Så kvifor anta at Sprint-lesarar ikkje har like brei horisont? }}

Jo et har de sikkert, men kanskje i en annen retning. I stedet for å ha lest Tempo har de kanskje lest stripeserier i stedet.

Asterix fortjener en slik posisjon, slik Barks fortjener å bli nevnt oftere enn de fleste andre Disney-serie skapere, slik The Beatles fortjener en gyllen plass i populærmusikkens historie.

Du mangler smileyen her? Fakta er i hvert fall at det tyske "Tempo"-magasinet du her omtaler ikke har noen som helst tilknytning til det norske bladet med samme navn.

Eivind1972 skreiv:

Selvsagt. Og når man skal vurdere fransk-belgiske tegneserier så er det nok en fordel å kjenne til klassikere som: Blueberry, Sjørøveren Rødskjegg, Brockmakerne, Allan Falk, Mark Breton, Kim West, Tonga, Red Kelly, Dan Cooper, Yalek, Bernard Prince, m.fl.

Nå er det sikkert ingen ulempe å kjenne til Sprint og Viggo heller. For min egen del så har jeg da både hørt om disse seriene og sett noen album.

Innlegget blei sist redigert 18.11.2005, 01:38 av Sigvald

Sigvald skreiv:

Utmerka. Då håper eg at du er såpass konsekvent i dine utsagn at du ser at den einaste forskjellen her er kva ein er vant til.

Eg skjønner ikkje heilt kvifor du ser ein samanheng mellom Sprint og stripeserier, men ...

Men du forstår vel at dette er eit spørsmål om smak, smak og berre smak, og at andre difor er i sin fulle rett til å ha det same synet på Sprint som du har på Asterix?

Uansett svarte du ikkje på spørsmålet mitt -- det blir like gyldig som ditt argument om eg hevder at mange tillegger Don Rosa alt for mykje vekt, ikkje sant?

Men dette byrjar eg å lure på om det er nokon vits i å diskutere med deg, for du skriver heilt sjølvmotsigande innlegg, som om du går ut frå at det er førehandsbestemt ein gong for lenge sidan kva seriar som er gode eller dårlege. Når du i eit innlegg lover at du sjølvsagt skal respektere at andre ser på desse seriane som klassikere, men i //same// //innlegg// skriver at grunnen til at folk liker desse seriane er at dei er kunnskapslause, gir det eigentleg ikkje inntrykk av at dette er eit tema vi kan ha ein sakleg debatt om.

Olaf Solstrand skreiv:

Hva man er vendt til har selvsagt svært mye å si for hva man liker, det er vel ingen uenige i?

Eg skjønner ikkje heilt kvifor du ser ein samanheng mellom Sprint og stripeserier, men ...

Sammenhengen heter **humor** ...

Det er nok ikke så enkelt. MikroMidas har i hvert fall fremhevet Sprint ved å vise til poularitet.

Blant de seriene jeg nevnte var Blueberry som Egmont nå, til manges glede, vil utgi i et 12-binds verk. I motsetning til smak, kan popularitet til en viss grad måles. Jeg har derfor gjort noen enkle **sammenliknbare** undersøkelser via Google. Søkene viser:

Med andre ord en knepen seier til den godeste Jean Giraud :-)

Det var nok ikke så lurt å avspore meg med referansen til det tyske Tempo-magasinet...

Isolert sett, ja. Det er imidlertid mange forhold som er avgjørende for hvor stor vekt det er rimelig å tillegge en serieskaper eller en serie for den saks skyld.

Du har forresten heller ikke komentert min kommentar til at MikroMidas kritiserte Fantomet.

Selv du må være enig i at Sprints popularitet blant yngre norske lesere i stor grad skyldes at serien er tilgjengelig for denne gruppen lesere. Dersom Star Wars ikke hadde blitt vist på norske kinoer så ville selvsagt Harry Potter og Ringenes Herre vært mye mer populære enn Star Wars i Norge. Tilgjengelighet har altså mye å si.

OK, Olaf! Jeg tror nå at jeg skjønner hvorfor min argumentasjon i denne tråden har virket litt forvirrende. I donaldistisk sammenheng er jeg jo kjent for å "hylle de store" (Barks og Rosa), mens du har vært flink til å "forsvare og fremme de glemte" (Romano Scarpa). Med en gang vi taler om fransk-belgiske serier har posisjonene vært annerledes. Jeg har forsvart "de glemte Tempo-klassikere", mens andre har "hyllet de store" deriblant Franquin ;-)

Til slutt en liten kommentar til dette med fransk-belgiske serier og forlag. Et søk på nettet viser at Dupuis som utgir Sprint også har utgitt en rekke Lucky Luke album hvorav flere er utgitt i Tempo:
http://www.dupuis.com/servlet/jpecat?pgm=VIEW_SERIE&lang=UK&SERIE_ID=78

Innlegget blei sist redigert 18.11.2005, 04:51 av Sigvald

Hjelp!!!

Sigvald skreiv:

Saa for aa trekke Disney inn i det hele, er ikke Donald Duck morsomt? Er ikke de fleste seriene skrevet for at leseren faktisk skal le litt? Trodde det var dette som kaltes humor, jeg. Men ettersom Sprint er humor, og ikke en godtatt serie av enkelte (selv har jeg ikke noe forhold til Sprint, bare saa det er sagt) nettopp pga humor-elementet, saa vil jo dette si at Disney's humor heller ikke kan godtas. Hvis vi skule väre konsekvente i alle fall

Hva har dette med saken aa gjöre egentlig?

Vil si det var flere som frös i telt utenfor Colosseum för Ringenes Herre filmene, enn det var som gjorde det samme för Star Wars. Ikke noe poeng utover det...

Innlegget blei sist redigert 18.11.2005, 08:41 av krice

Sigvald skreiv:

Men det virker da som Tempo var det beste av alt i følge deg. De hadde både historisk korrekte serier (Asterix), episke serier (Blueberry) og humor (Lucky Luke), hvorfor passer ikke Don sin //første// //versjon// av Solens Sønn inn der da den dekker alle tre grunnpilarene i Tempo slik du ser det? Don har vel aldri laget noe som ikke hører hjemme på øverste hylle ?

Synd å si det Sigvald, men den sammenligningen der holder **IKKE** **MÅL** . Jeg har i det minste **LEST** Fantomet før jeg uttaler meg om min subjektive mening noe du innrømmer å **IKKE** ha gjort med Sprint. Håper VIRKELIG at du ser forskjellen.

Antar du her tenker på Fantomet, en i MINE øyne elendig stripeserie som ikke fortjener livets rett lengre, eller kanskje gamle amerikanske dagstriper med Lyn Gordon fra Tempo.

Olaf Solstrand skreiv:

Sigvald svarte:

Sigvald skreiv en annen plass i denne tråden:

OG der kom GOOGLE'ISMEN (1) frem igjen. Jeg trodde vi hadde begravet den metoden jeg da det viste seg at den ikke holdt mål.

Får du ikke ennå flere treff på Neil Gaiman på Google (rundt 7 millioner treff). Hvor mye mere populær er ikke han, gitt at alle treffene er relevante, og for rett person, og ikke negativt ladede sider. Jeg antar at du har sjekket akkurat disse parameterene på de sidene du fant om Giraud og Franquin.

Hvor mange treff får du på Moebius, liker du hans serier forresten. Er han noe bedre en Jean Giraud

Men vent nå litt, Neil Gaiman kan jo IKKE sammenlignes i følge deg siden han ikke har vært på trykk i Tempo så derfor må vel han uttelukkes fra en slik sammenligning. Det er nok derfor Frranquin taper i GOOGLE'ISMEN skal du se.

---------------------------------------------------------------------------------------------

(1) GOOGLE'ISME => Brukes om det å bruke antall treff på Google som relevant mål på hva som er riktig og feil i verden. Google'ismen sin far og store forsvarer er Sigvald Grøssfjeld Jr. Begrepet er løst basert på Carl Barks klassiske historie om kronismen

Innlegget blei sist redigert 18.11.2005, 09:48 av MikroMidas

Sigvald skreiv:

Men bruker du den ny, norske søkemotoren Sesam, får du disse treffene på norske nettsteder:

"Jean Giraud" 54
"Giraud, Jean” 9

63 TOTAL

"André Franquin" 81
"Franquin, André" 10

91 TOTAL

Dette må vel bety at Franquin, iallefall i Norge, er en mer populær mann?
Kan vi da, med disse enkle kriteriene, konkludere med at Sprint er mer populær enn Blueberry i Norge, og derfor også er en bedre serie?

Mja, lurer på om jeg muligens kan ha lest denne sjørøveren en gang i barndommen. Mener å erindre at jeg lånte et blad om noe i den dur av en kamerat. Ellers kan jeg ikke huske å ha sett verken denne eller noen av de andre som nevnes (bortsett fra Blueberry) i butikkene. Mulig at de kun finnes på særskilte tegneseriebutikker. Men nå har jeg inntrykk rent generelt av at det kommer ut LAAAANGT færre tegneserieblader enn på 80-tallet. Det virker som om ungene i dag er mer opptatt av andre ting, som dataspill og lignende.

Har dere andre den samme oppfatningen? Er utvalget av tegneserier rent generelt dårligere nå enn tidligere (les 80-tallet)??

Jeg tror ikke det er ferre tegneserieutgivelser nå enn på 80-tallet, men det er helt andre typer tegneserier på markedet idag. 80-tallet var albumutgivelsenes store tid, mens det nå heller er blader med stripeserier og mangapocketer som det er størst utvalg i. Det jeg liker best med tegneseriemarkedet nå er at vi får stadig flere utgivelser i bokform, men jeg savner et bredere utvalg av de fransk/belgiske seriene.

MikroMidas skreiv:

Moebius er vel det kallenavnet bl.a Don Rosa bruker om Jean Giraud. Kanskje fordi det høres mer engelsk ut?

Kallenavn og kallenavn. Samme personen, men to HELT fortskjellige stilretninger.

http://www.bpib.com/illustrat/giraud.htm

Leser du artikklelen jeg linker til står det også litt om de to store fransk/belgiske forlagene også. Blueberry gikk på det største, mens forløperen gikk i det bladet hvor alle seriene som ikke var gode nok til å komme i Tempo gikk (spirou).

Men hva synes den store kjenneren av franske kvalitetserier Sigvald om Moebius sine arbeider.

Chrisron skreiv:

En oppfatning jeg deler 100%.

Innlegget blei sist redigert 19.11.2005, 00:40 av MikroMidas

chrisron skreiv:

Så det er blitt et fall i kvaliteten på seriene?

Eivind1972 skreiv:

Det vil eg ikkje nødvendigvis seie ... det er meget synd at dei fransk/belgiske seriene ikkje er like lett tilgjengelege lenger (må innrømme at eg veit absolutt ingenting om fransk/belgisk teikneseriemarknad i dag bortsett frå at det framleis gis ut album av Asterix og Lucky Luke med jamne mellomrom, men forhåpentlegvis har det kome litt fornying på den marknaden òg på dei siste tjue åra?). Men det medfører ikkje at dei seriene som blir gitt ut i dag er dårlegare ... Det er berre andre seriar. Personleg vil eg seie at det kjem ut veldig mange knakande bra teikneseriar i dag. Lars Lauvik har vore kongen av norske stripeseriar med //Eon// iallfall sidan første nummer av Pondus for fem år sidan (hjelp, er det så lenge sidan?). Mads Eriksens //M// har vokst i to år og blir berre betre og betre. Utanfor stripeformatet lager Ronja Berge alltid stemningsfulle og koselege ting, og Øyvind Lauvdahl er endelig utgitt på eitt av dei store forlaga, i Egmonts //tusj,// som òg rommer ei rekke andre dyktige serieskaparar. Og teikneseriemarknaden er langt meir samansett enn dette; i norske bladhyller finner vi både amerikanske superheltblader, med jamne mellomrom nye fransk-belgiske album (både Lucky Luke, Asterix og Sprint blir jo framleis gitt ut på norsk når det kjem nye album), og eit stadig vaksande tal av mangautgivingar (personleg er eg henrykt over at Akira Toriyamas //Dragon// //Ball// endelig kjem på norsk!). Med ujamne mellomrom dukker det òg opp andre godbitar (har ikkje Egmont nettopp gitt ut //V// //for// //Vendetta// for første gong på norsk?), og enno har eg ikkje sagt eit ord om verken Disney-seriar, Fantomet (sjølv om Fantomet-serien kanskje kan reknast som ein amerikansk superheltserie, kan Fantomet-bladet definitivt ikkje det) og dei haugevis av bokseriane og andre lekre tinga som blir utgitt.

Eg likar å tenkja på kvalitet som noko subjektivt. Sjølvsagt har vi mista mykje bra sidan 70- og 80-talet, men det har kome til mykje bra òg, og eg trur at eg ærleg kan seie at dersom eg hadde hatt råd til det, hadde eg brukt tre-fire gonger så mykje pengar på teikneseriar som eg gjer. Minst.

Eivind1972 skreiv:

Tja, det er andre typer serier. Jeg liker ikke alt som blir gitt ut nå, men det gjorde jeg forresten ikke når jeg var yngre heller. Men kanskje jeg likte litt flere av titlene før enn nå.
Jeg ser mye fint på fransk som er oppfølgere til det jeg likte når jeg var ung. Jeg vet ikke om jeg hadde likt de like bra som de franske seriene vi fikk for 20 år siden hvis jeg hadde fått dem på ett språk jeg behersket.
Selv om det er annerledes mye av det som lanseres nå kontra det som fantes for 20 år siden, og jeg kanskje ikke kjøper så mye nytt så vil jeg ikke si at det er dårligere.
Det er veldig mye bra som er kommet fra Japan som ville gått meg hus forbi hvis det ikke hadde vært for den manga bølgen vi har hatt de siste ti årene istedet for en fransk/belgisk bølge. Det er også MYE dusinvare som kommer derifra, men livet blir aldri det samme etter å ha lest Osamu Tezuka sin Adolf serie, mener nå jeg.
En hver tidsperiode har vel sine særtrekk, og mens 70/80 tallet i Norge var i den fransk belgiske ånden så er det vel kanskje amerikanske superhelter og japansk manga som har preget oss de siste ti årene ?
Men det behøver vel ikke være dårligere, ihvertfall i mine øyne.

Innlegget blei sist redigert 19.11.2005, 11:35 av MikroMidas

Kan Sigvald gi en forklaring på hvordan det å like Sprint fører til at man foretrekker stripeserier, mens når man foretrekker gullkvaliteten som presenteres i Tempo så blir man en sofistikert tegneseriekjenner som kan skille skit fra kanel og dermed opplyse den gemene opp om den rette Sti?!?

Einherje skreiv:

Religiøs åpenbaring...

Einherje skreiv:

Dette er å trekke det jeg har sagt mye for langt. Det eneste jeg har antydet er at noen har en preferanse for humor, andre for spenning og realisme. Både stripeserier (Tommy & Tigeren, Ernie, Garfield, Knøttene, Hårek, mm) samt Sprint og Viggo mm fokuserer på humor.

Asterix og Lucky Luke fokuserer på hva i følge Sigvald ??

Spenning og realisme får jeg nok av etter en runde med Dagsrevyen, og derfor foretrekker jeg humorserier.

Men Tommy og Tigern er etter min mening mye mer enn en humorserie, det finnes utallige T&T-striper med dypere budskap og særdeles gode poeng.

MatsGull skreiv:

Helt enig! Tommy og Tigern setter ofte ting i perspektiv en ikke tenker på til vanlig. Bagateller blir viktige, mens viktige ting blir bagateller.