Ganske viktig å påpeke at dette gjelder for Danmark og ikke Norge, ja. Men er selvsagt synd. Vi får bare håpe at Egmont i Norge klarer å drive serien videre, selv om det kun skulle være her hos oss at bøkene kommer ut. Det blir selvsagt et spørsmål om hvor mange abonnenter serien har, siden det jo er abonnentene som er grunnlaget for hele serien.

Så kan man jo lure på om det er mulig å starte opp en ny serie hvis HoF ikke duger?
Det betyr jo at man ikke kan utgi en annen serie med Disneys ender på veldig, veldg lenge...

Azzout skreiv:

Nei, både danskene og svenskene sier at Don Rosa bøkene fortsatt selger bra nok. Alternativet er utgi Don Rosas historier i en ny serie av samme type som CBSV (altså en DRSV).

For å si det slik - jeg vil ikke få vondt et sted dersom Bradbury-boken med sine mange biserier skulle bli droppet. Det er andre ting jeg heller vil lese (f.eks. William van Horn, Paul Murry (Mikke-seriene), osv.)

Nå må det jo sies, at jeg synes hele Hall of Fame-konseptet er temmelig feilslått, etter min forstand.
Jeg trodde, da jeg begynte å abonnere, at vi skulle få 1(en) bok av hver serieskaper som har gjort et visst inntrykk blant leserne i flere år. Selvsagtheter her er Barks, Rosa, Gottfredsson, William VanHorn, Romano Scarpa, Vicar, Paul Murry, Marco Rota, Tony Strobl, Og Daniel Branca.
Men at de velger å gi ut flere bøker av samme serieskaper, synes jeg ikke helt om. Jeg mener, det er jo så mange fler kvalitetstegnere å velge mellom enn disse som har fått flere bøker. Jeg nevner i fleng: Georgio Cavazzano, (neida, har ikke glemt Drageherrenes rike; men den syns jeg heller ikke passet inn i dette konseptet) Luciano Gatto, Massimo DeVita, Carpi, Tello-Gonzales... bare for å nevne noen få.
Met det er klart at navn som Barks og Rosa sikkert selger mer enn italienerne....

whitesand skreiv:

Og nettopp det er nok et viktig poeng.

Problemet med Hall of Fame er vel at Egmont har brukt det som ein samleserie for nesten alt dei har lyst til å få gitt ut i hardcover. Dei føler at Don Rosa fortener å få eit DRSV. Dei føler at det er viktig å trekke fram dei andre store serieskaparane, og at det er verdt å gi ut hardcoverbøker med dei beste historiene til dei store Disney-serieskaparane. Dei føler at ei god Barks-historie ikkje kan gis ut ofte nok. Og innimellom dukker det opp eit praktverk av typen Drageherrenes rike, som dei føler at fortener stive permar. Alt dette er eg heilt einig med Egmont i.

Men sjølvsagt lønner det seg ikkje å gi ut alt dette i seperate seriar eller som frittståande utgivingar. Om serien hadde hatt ei bok av kvar serieskapar, hadde ein kome nærare eit verkeleg Hall of Fame-konsept, men hadde nok folk eigentleg kjøpt denne serien? For å bruke eit døme frå denne tråden: Sigvald skriver, og mange er sannsynlegvis einige med han, at biseriane er mindre interessante og at ein difor helst burde styre unna desse. Ja, biseriane har mindre marknadsverdi, men så utgjer desse ein svært viktig rolle av Bradburys karriere, og ergo høyrer dei naturleg heime i ei Bradbury-bok i serien. Og sjølvsagt fortener Bradbury ei bok i serien, det skulle då berre mangle. Så å utelate desse historiene blir vanskeleg, og blir det vanvittig mange slike bøker, går det garantert ut over kjøpartala. Det skulle då berre mangle. Så Egmont slår to fluer i ein smekk og slår saman desse tre-fire seriekonsepta til ein serie. Donaldisten i meg er småskeptisk, men forretningsmannen i meg ser at det er det einaste dei eigentleg kan gjera.

Kvifor serien ikkje sel så bra som dei har håpa på, kan ein sikkert spekulere i fleire årsakar til. Personleg trur eg dårleg timing er eit viktig poeng her. For sjølvsagt fortener Van Horn ei eiga bok. Sjølvsagt fortener Scarpa ei eiga bok. Sjølvsagt fortener Strobl ei eiga bok. Men bør ein gå rett på å lage bøker? Oss heilfrelste donaldistar er interesserte i desse bøkene, men kor stor er eigentleg den marknaden? Den jamne Donald-lesar er ikkje så interessert i desse namna som vi er, og det forstår eg ærleg talt godt. Det vi har blitt fortalt side opp og side ned i artiklar og i redaksjonelle kommentarar dei siste åra, er jo at det er berre to namn som er verdt å merke seg: Carl Barks, og Don Rosa. For å framheve desse to har Egmont, om så indirekte, stempla alle andre serieskaparar som kjedelige og uviktige samlebåndsteiknarar som ikkje kan måle seg med dei store. Dei av oss som har satt oss inn i seriane deira, veit at det ikkje stemmer. Men marknadskreftene veit ikkje sånt, og det blir fort problemet. For kvifor skal folk juble henrykt over at Hall of Fame 15 er ei Tony Strobl-bok, når Strobl i Hall of Fame 13 blir stempla som elendig? Kvifor skal folk som har lest Donald litt meir overfladisk enn den harde kjernen i dette forumet dei siste femten åra gidde å opne ei Donald-bok som har eit anna namn enn Carl Barks eller Don Rosa på coveret?

Alle som har fått kome ut i Hall of Fame så langt, fortener å vera representerte i den serien. Men folk er skeptiske til å kjøpe store dyre bøkar om serieskaparar dei ikkje kjenner så godt til. Dersom ein i staden for å gi ut Hall of Fame hadde byrja å trykke presentasjonar, temanummer og slike ting i Donald Duck & Co., med det føremål å vise folk at det faktisk finst dyktige Disney-serieskaparar som ikkje heiter Barks eller Rosa òg, hadde det sannsynlegvis gjort bøkene salgbare òg.

Ja det er klart Egmont vil tjene penger, det skulle da bare mangle! Men likevel føler jeg meg litt..tja, snytt over enkelte utgivelser, som f.eks Drageherrenes rike. En kjempeflott historie, med flotte tegninger, men som kunne vært utgitt i den vanlige Donald-pocketen heller.
Men har man først begynt å samle denne serien, så vil man jo helst ha alle utgivelsene da....

whitesand skreiv:

Med tanke på formatet på historien (4-linjer) er jeg glad den ikke ble presset inn i ei pocketbok i alle fall. Den kunne selvsagt kommet på trykk i DD&Co. spredt utover et helt år, men jeg er egentlig glad for at jeg har hele historien samlet i ei hardcover-bok, uansett om boka er med i Hall of Fame-serien eller ikke. Ideelt sett så passer ikke historien inn i Hall of Fame-serien, men jeg er blitt såpass realist nå at jeg er glad for at Hall of Fame i det hele tatt finnes. Det ville vært synd hvis serien forsvant også her i Norge.

Innlegget blei sist redigert 12.10.2007, 18:18 av Tommy

Men kunne HoF forventes å vare særlig lenge? Vi er vel egentlig bare et fåtall som er interessert i personene som lager historiene? Jeg tror ikke den almenne interessen rundt dette hadde blitt betydelig mye større av at man fikk artikler om serieskapere i Donaldbladet. Og hvorfor kjøpe dyre bøker med få sider når man får like gode historier i ukebladene og pocketene?

Ikke misforstå. Jeg liker HoF veldig godt, men jeg tror uansett den gruppen som interesserer seg for slike serier er en minoritet. Det er bare synd satsning for slike målgrupper ikke lønner seg økonomisk i særlig grad.

Olaf Moriarty Solstrand:

En idè ville vært å gi ut samarbeids-bøker.
F.eks.: Jippes-Milton, Gottfredson-Walsh og Strobl-Fallberg.
Da lokker man tilhengere av to forskjellige serieskapere til å kjøpe en og samme bok, noe som tvilsomt utvilsomt ville vært innbringende...

Azzout skreiv:

Men er det egentlig så mange donaldister som har så sterke favoritter blant serieskaperne at de for eksempel vil kjøpe en bok med Daan Jippes, men ikke med Freddy Milton? (Eller omvendt). Jeg vet jo at det finnes "fanatiske" Don Rosa-tilhengere som liker få eller ingen andre Donald-skapere, men er ikke flesteparten åpne for å bli kjent med så mange som mulig av de som har betydd mye for Donald som tegneserie? En av grunnene til at jeg liker Hall of Fame er faktisk fordi jeg blir bedre kjent med serieskapere jeg gjerne ikke visste så mye om fra før. Jeg liker faktisk å bli presentert for nye, spennende ting, i stedet for å få presentert det jeg allerede visste og har sett tusen ganger tidligere... (Kanskje jeg som lever i en ønskedrøm, men...)

Nu netop Milton-Jippes ville være en oplagt kombination, fordi deres fælles produktion netop kunne være i en HOF-bog og er ... tør jeg sige det... på højde med Barks. (I sammenligning med alt andet der udkom på den tid her i Skandinavien er de i hvert fald strående, de serier de frembragte sammen!)

AC skreiv:

Selvsagt. Jeg brukte kun disse to som eksempel. En Jippes-Milton-bok ville ha blitt en av de beste bøkene i HOF-serien.

whitesand skreiv:

Venner av meg som abonnerer på både DD&Co og HOF mener at italienerene hører hjemme i pocketbok-formatet p.g.a. for få ruter på hver side. Barks, Murry og særlig Rosa hører derimot hjemme i HOF, mener de, fordi man da får flere ruter per side for pengene.

Forøvrig illustrerer du også et av Egmonts problemer ved ditt ensidige fokus på italienerne. Noen (som deg) fokuserer på det italienske Donald Pocket universet, mens andre fokuserer på det mer amerikanske DD&Co universet. Selv kunne jeg f.eks. godt tenke meg en HOF-bok med den største Mikke-tegneren etter Murry og Gottfredson - Tello. Jeg er imidlertid klar over at mange av dere "eksperter" ikke liker Tello.

Innlegget blei sist redigert 12.10.2007, 23:17 av Sigvald

Sigvald skreiv:

I og med at det er du som skriver innlegget, er det vel din mening som har interesser her?
Jeg er forøvrig enig (med vennene dine). Og jeg liker stort sett ikke de italienske seriene. Kanskje har det sammenheng med sterk påvirkning fra gammel-donaldister på 70-tallet, som ikke kunne fordra italienere?

Jeg vil tro at mange her mener at DU er ensidig, i din stadig fokusering på Hr. Pink.

Tello ligger jo på min liste her da....Tello-Gonzales.. Hvis det ikke er flere Tello'er du tenker på da. Jeg tenker på han som har de fleste Mikke-historiene fra 80-tallet, og sikkert oppover på 90-tallet også.

Ensidig fokus på italienere?, vel, de navnene jeg nevnte er italienere, men kom ikke på så mange av de andre navnene i farta....
Men tegnere som Gil-Bao, og Beatriz Bolster er også navn som bringer fram gode minner for meg, og som ikke er fra pocket-universet. Hvilken nasjonalitet de har vet jeg ikke, men det er vel heller ikke så nøye.
Men andre jeg også ville sett i HOF, er flere europeere, Bas og Mau Heymans, og Flemming Andersen, blant andre.

Men det store poenget mitt, er at det blir fokusert på noen få STORE tegnere, istedet for å løfte fram i lyset flere "mellomstore" tegnere som fortjener det.

Innlegget blei sist redigert 12.10.2007, 23:32 av whitesand

Hva med den tredje store muse-tegneren Bill Wright? Og kankje Dick Moores?

Innlegget blei sist redigert 13.10.2007, 00:13 av Nils Petter

Sigvald skreiv:

Var det samme vennene som mente at Don rosa ga mere for pengene siden det var åtte og ikke seks ruter, og mere gags i bakgrunnen ??

MikroMidas skreiv:

Ja.

Vi har dermed ingenting å bekymre oss for...